søndag 30. juni 2013

Spektakulært i Kåfjord

For en terrengsyklist med særlig dragning mot evigvarende bakker, høye fjell og uprøvde stier byr Kåfjord på alt.

Spektakulært i midnattssol. Snart venter nedkjøringen.
(klikk på bildene for større bilder)

Natt til søndag fikk jeg med meg superfotograf Jan R. Olsen (http://www.naturinordtroms.no/) og fruen på en drømmetur. Innerst i Kåfjorddalen ligger et nedlagt gruvesamfunn. Jeg har hørt at her skal finnes flere bratte gruveveier i fjellsidene.

Kveldens startpunkt var Ankerlia. Her ble de første forekomster av malm gjort midt på 1800-tallet, og det var gruvedrift og smelteverk fra 1898 til 1919. Tuftene står fortsatt, og opp i de rå fjellsidene kan man ane rester etter luftige taubaner: her må det ha vært et tøft liv.
Her er det også brutt ut spektakulære stier, for å komme seg til verdiene fjellet bød på, som snirkler seg opp fjellsidene. Vårt mål for dagen var den såkalte "Sikksakk-stien". Ut fra beskrivelsene klinger den som en terrengsyklists aller våteste drøm.

Noen helt få, korte partier bød på lett bæring.

Jeg hadde absolutt null håp om sykling da vi stod i bunn og kikket opp i den nordvendte "veggen": det hele virket som et umulig prosjekt, mot stupene. Vi kunne knapt ane at det skulle gå en sti opp her.
Men for 100 å siden ble det gjort et arbeid som raskt tar pusten fra en. Ikke bare fordi du kan sitte på sykkelen nesten alle høydemeterne. Steinblokker på flere tonn er flyttet, platå og murer er bygd. Og veien stedvis hugd inn i fjellet. Alt gjort med håndmakt.

Vi tok oss opp til topp "846", men grove stier går videre innover fjellet. I flere retninger. Også helt opp til Guolas: fjellområdet som ble voldsomt demmet opp på 70-tallet.

Returen er begynt: fra snilt fjellterreng på platået skal vi inn i heftig sikksakk-sti


Det er ingen grunn til å trette med en lang historie: Dette er en tur for minnebøkene. Og som det ikke finnes mange av. Om halvannen uke skal jeg tilbake. Da skal veiene innover fjellet utforskes, også sammenbindingen mot Guolas. Og kanskje andre siden av dalen.
Jeg kan knapt vente.
Takk for turen, Jan R. og Grete.

Sikksakk-stien inviterer til råskap. De som bygde denne må ha vært helt spesielle mennesker.

mandag 24. juni 2013

Blomster små

(...) titter opp av marken nå.
Bøy deg. Helt ned. Legg deg gjerne på magen. Kom tett på.
Den arktiske blomsten er ofte liten.
Den kommer sent, men i disse dager slår den ut i full blomst.
Bøy deg ned: Se hvor vakker og detaljrike de er, disse små og hardføre skapningene.
Du må helt ned.

Her fra en liten luftetur i bakgården forleden.

søndag 2. juni 2013

Eventyrhelg

Eventyrøya Senja er et perfekt sted å være når Troms finner ut at det skal settes sol- og varmerekord.


Mai ga rekord i antall soltimer og i gjennomsnittstemperatur. Og natten som markerte overgang til juni, klinte til med tropenatt. 23 grader på terassen på hytta ved midnatt - og blikkstilla på Storvatnet.
Stort vakrere er det ikke mulig å få det.


Slike dager trigger utferdstrangen, og det er ikke tilfeldig at Senja er eventyrøya. Sykkel på knusktørre flytstier i lavlandet på morran - forfriskende bad, grillmat, masse hyttelek - topptur og skiføre fra bilen mot midnatt. Knapt et minutt inne. Livet er i sannhet herlig.

Senja har landets fineste flystier

Med Håvard Hansen på bra juniskiføre