søndag 30. desember 2012

Rødtinden - min venn

Det er de små fjellene som gjør hverdagsturen mulig. I mørketida er derfor Rødtinden en god venn for lett tilgjengelig topptur. I desember fikk jeg 24 kjøringer ned fra dette vesle fjellet.

Henrik tar seg en luftetur på vei hjem på årets siste dag
 
Rødtinden måler beskjedne 470 moh. Bak til storebroren, Storbuktstinden, er det ca 15 minutter labbing. Du blir belønnet med drøyt 100 nye høydemeter, og litt brattere linjer ned i Storelvadalen.
 
Her er litt fra moroa 30. desember: https://vimeo.com/56512837
 
Med den elendige forvinteren vi har hatt, har forholdene på Rødtinden vært rimelig bra hele tiden. Det absolutt beste med området, er at det er svært lite stein her. Det har vært en klar fordel, med snødybde som knapt har dekket blåbærlyngen.
Jeg begynte her allerede i oktober. Absolutt alle mine nedkjøringer i år har blitt gjort i østsiden. Her er mange muligheter, men når snøen legger seg tyngre, skal man også her være våken for skredfaren. Det går skred i området hvert år.
 
 
Rødtinden er perfekt om gruppa har forskjellig nivå - eller om man ganske enkelt har liten tid til rådighet
 
Du er skjelden alene på Rødtinden
 
Du finner bratt, du finner dropp, og jeg har hatt løssnø på nesten alle turene - selv når jeg har gått opp på betongskara. Østsiden er såpass liten at det er greit å labbe opp og ned noen turer når man er i området. For variasjon, duger også andre siden av dalen.
Siden 95 prosent av alle som besøker Rødtinden velger nesten samme vei ned som opp, får du dessuten - nesten alltid - hele østsiden for deg selv.
Når det kommer litt mere snø, er det masse moro fra toppen og ned mot Oladalen.
 
Her er litt mer Rødtinden-moro fra de siste ukene:
 
Her er en fin test av hodelykter, et "must" i mørketida:

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar