onsdag 27. juni 2012

Stiflyt på Senja

Terrengsykling på Senja har en helt egen smak.



Det hender - ganske ofte, faktisk - at Gary og jeg legger moroa utenfor Kvaløya. Da er Senja superfavoritten. Lekegrinda har alt en O2-snappende terrengsyklist kan begjære.

Her kan du bli med en tur: https://vimeo.com/44769596

Dette er i området Vesterfjell/Vangsvik. Her har vi tracket snart ti mil med stier, traktorspor og grusveier i alle størrelser, teknisk kvalitet og bratthet. Noen har til og med innlagte, naturlige badeplasser.



lørdag 16. juni 2012

Tromsøs fineste sykkelspor

Ingen tvil om at Tromsøs fineste singletracks er å finne på Kvaløya. I dag ble vi guidet til noen nye. Straumsbukta har alt man ønsker seg av terrengsykling.

Det ble årets flotteste sykkeltur - til nå. Fire timer i godt selskap, en knall sommerdag, 30 kilometer og masse høydemeter på det beste man kan tenke seg av singletracks. Med kulisser som gjør alt fullkoment. Slike dager limes inn på hedersplass i minneboka.
Kvaløya, asså!

Her er en liten filmsnutt fra første halvdel av turen, den som gikk over Bruna.
https://vimeo.com/44160057

Her er en film fra noe senere på sommeren, med litt mer av moroa, da jeg tauet på et helt gjeng med terrengsykkelglade mennesker:
https://vimeo.com/48187663

Resten - indrefileten - får vi ta en annen gang.

søndag 10. juni 2012

De ekte heltene


I dag vil jeg hylle norsk frivillighet - og Norsk Folkehjelp i særdeleshet. For første gang har jeg tatt i bruk et nødnummer.

Svigermor var uheldig under en tur på yttersiden av Kvaløya, falt og brakk foten. Selv den minste bevegelse var så smertefull, at vi raskt slo fra oss å bære henne mer enn noen nødvendige få meter.
For første gang i mitt liv valgte jeg å ringe et nødnummer - 113. De tok umiddelbart regi på situasjonen, og i løpet av to timer var Norsk Folkehjelp på plass med ikke mindre enn fem personer. En time kjøretur fra Tromsø. Alle frivillig revet løs fra sin frisøndag. Den ene brøt opp fra oppussing av rommet til sin datter, en annen fra hundetrening på Brevikeidet, en tredje kom fra egen bursdagsfeiring. De siste vet jeg ikke, men de satt garantert heller ikke stand-by og ventet på oppkallingen.
I dag kom det til og med et medlem fra sjøsiden; han var i nærheten og fisket, ble varslet, fant oss - men kom seg på grunn av full fjære ikke i land.

Svigermor fikk all den assistanse hun trengte. Profesjonell bistand til yttergrensa, og fem råsterke par hender fra Norsk Folkehjelp som bar henne gjennom kronglete skogsterreng til ambulanse, og skysset henne videre til full utredning på sykehuset.

Tenk at vi er så svineheldig at vi bor i et slikt samfunn. Der beredskapen er slik at man kan ringe etter hjelp - og få det. Det er ikke en selvfølge de fleste steder på kloden. At vi får den innen kort tid. At det er frivillige som stiller opp, og gjør denne beredskapen mulig.
Og at vi ikke trenger å betale en eneste krone.

Jeg blir så full av ydmyk takknemlighet. I dag hyller jeg derfor frivilligheten, som gjør at vi har en slik beredskap. Som gjør at vi kan få hjelp når vi trenger det som mest. Uten at vi blir spurt om hvorfor og kredittkortopplysninger.
Frivilligheten kommer i mange navn og varianter. Norsk Folkehjelp, Røde Kors, Norske Alpine Redningsgrupper, Norske Redningshunder, Norsk Radio Ræle Liga. Det er sikkert mange flere.
Felles for dem alle er at de personene som stiller opp ikke får ei krone betalt - og de er der for deg på sin fritid. De ekte heltene.
Fra før er jeg medlem hos flere av de overnevnte, i dag ble jeg medlem også hos Norsk Folkehjelp. Vil du også bli medlem, trykker du på denne linken:
http://www.folkehjelp.no/no/bli_medlem/

mandag 4. juni 2012

Lekegrinda åpnet

Rekordoppmøte, 16 stykker på årets første terrengøkt. Ligger ann til mye fellesmoro i sommer

Endelig åpnet lekegrinda på Kvaløya. Og for en kveld det ble. Våte stier, gjørme, myr, stein, bratte bakker - og masse flyyyyyt.
Anledningen var årets første terrengøkt med Tromsø Cykleklubb. Moro på smellvakre Håkøya fristet; her ble det utfordringer nok for de fleste, og masse høy puls. Håkøya har alt en terrengsyklist begjærer.
Etter å ha sveipet Håkøya, ble kvelden avsluttet på selveste Kvaløya. Indrefileten fra Håkøybotn var ny for de fleste, og avslutningen på Eidhaugen ga teknisk moro både opp og ned.
I alt 25 kilometer mentalhygiene av ypperste sort. Nå er vi i gang, og da er det lov med et solid jiiiiippiiii!