tirsdag 29. desember 2015

Ekte helårsbadere

Det startet med et januar-bad som skulle være en engangsgreie, men ble årets heftigste moro. I dag ble Grete og Sigve (9) ekte helsårsbadere, da de gjorde sin 12. måned på rad med havbad.

Årets siste bad ble gjort til en himmel i brann, i minus sju grader ved Håkøybrua.

Minst én gang hver måned i 2015 har de kastet seg i havet.
Å være helsårbader i Nord-Norge er ikke for pyser. Vannet holder i vintermånedene beskjedne 4-6 grader. Og hvite strender inviterer ikke alltid til den store kosen. Men tro ikke at det er vannet som kjøler mest; ofte har det vært mange ganger så surt å komme på land. Og årets aller kaldeste bad: På Senja i juni. Bare unntaksvis byr den nordnorske sommeren på badetemperaturer som passerer 12-14 grader.

Mission completed

Det har vært noen få, enkle regler: Ingen bad godkjennes uten at skuldrene er under vann, og bare i sommermånedene mai-september får man ha hodet under vann. Sikkerhetsmaginen har vært stor; langt unna marabakke og brådypt. På land har det alltid ventet varm drikke og mengder med klær å balle seg inn i.
Det hevdes at isbading holder en frisk. Grete og Sigve har i alle fall ikke vært mer sjuk dette året, og ingen av badene har gitt så mye som en sår hals. Det hevdes også at hjernen utløser signalstoffer under isbading som gir lykkefølelse.  Som vitne velger jeg å tro på det.
Og om det var verdt det? I følge både 9-åringen og Grete er det ingen tvil: Et rungende ja! Å sette seg noen mål litt utenom det vanlige, men som også er innenfor, gir enorm gevinst når de fullføres. Man må stålsette seg, vise viljestyrke og ta kontroll. Det gir dessuten enorm mestringsfølelse og minner for livet.
Ekstremt tette bånd mellom mor og sønn har også blitt enda sterkere.

Det begynte på en skikkelig blå dag, 3. januar, på Håkøya.

...fortsatte i sur nordvestkuling i Blåmannsvika i februar

Mars var iskald på Senja - det var badinga også...

April i Skulsfjord, og håp om varmere strender

Telttur og kveldsbad 1. mai på Brensholmen

Juni på yttersida av Senja - i følge helsårbaderne årets kaldeste i vannet

Knapt noe slår nordnorsk sommer. På slaget midnatt 10. juli på "Lille Hawaii" mot Tromvika

I august var det blitt såpass levelig i vannet, at også fotografen ble med under.

Grøtfjord er et bade-eldorado - også i september

I oktober jaktet vi nordlyset; i Ersfjorden eksploderte det. Foto: Bjørnar G. Hansen.

November, og tilbake på Håkøya i den blå timen.





















mandag 28. desember 2015

Magisk, men haien biter fortsatt

For en magisk dag i fjellet! Fjærlett pudder i mengder og et lys som bare mørektiden kan varte opp med. Men vær våken: Det er ikke mer snø enn at du fort smeller i en stein. Det svir fort mer enn bare i stoltheten.

Ingen trengsel, men det var jevn kø til Buren i dag. Plenty av muligheter til å finne sin egen linje.

Polare lavtrykk har stått i kø de siste dagene, og fylt opp lekekassen med godsaker. I dag var det bonustid, og bare å velte seg rundt. Da er det fort gjort å la seg friste, og om du er uheldig gå på en smell som svir.
Vi kom oss unna med bare småbitt i dag; holdt oss i formasjoner der vi vet at det både ligger mye snø og er lite stein. Men viktigst av alt: det er fortsatt greit å kjøre med håndbrekket noe på.
Snøprofilen 700 moh var fin, og lover godt for de neste dagene. Ingen markerte svake lag, brudd kom ved slag 16. Resten finner du på regobs om ikke lenge.

Snart klar for sesongbeste: Thorleif, Jon og bloggeren


video
En liten filmsnutt som viser finfin snødybde. Ristinga mot underlaget viser at moder jord er ganske nært.




mandag 23. november 2015

Sesong for hakk i hode og ski

Var du blant de mange som lot deg begeistre av helgas mange pudderbilder fra lokale fjell? La deg gjerne inspirere, men prøv å unngå stygge hakk i hode og ski.

Turen opp er alltid en god anledning til å sondere ei god linje hjem.
(trykker du på bildene, får du dem i bedre kvalitet)

Mørketid: Start tidlig, så får du det beste lyset når du skal hjem.

Skisesongen tok skikkelig fyr i helga. Selv var jeg i skinnflatt lys og tett snødrev på Kvaløya lørdag - og fikk suverent betalt tilbake på Fagerfjellet søndag. Strålende pudder, og årets siste solstråler. Bedre kan det ikke bli.

Skinnflatt lys på Kvaløya lørdag.

Vær likevel klar over at det fortsatt er lite snø i fjellet. Og skjult under godsakene ligger det stein. Den er ikke alltid så lett å oppdage. Veldig mange steder er det fortsatt botnløst; det skal lite til før du får kontakt med moder jord.
Jeg møtte i helga dem som tårevåt telte store sår langt inni kjærna på nyskiene - og dem som synes noen nye sår var verdt det. Nesten alt kan reparares.
Verre er det med skallen. Det svir å dundre den - eller en annen kroppsdel - i en stein. Og det er fort gjort om man kjører over en stein, mister balansen og i verste fall bråstopper i noe som ikke er mykt.

Derfor er det tre ting som gjelder nå:
- Bruk hjelm! Det gjelder forsåvidt hele vinteren, men før snødybden har lagt seg bør man oppfatte det som et hjelmpåbud. Blåmerke i hofta er til å leve med - hakk i skallen kan være krise.
- Bruk gammelt utstyr, om du har. Dersom ikke målet med turen er å finne seg argumenter for at du må få kjøpe nytt. Riper får du nå, uansett - nesten garantert.
- Hold farta nede. Det er ikke alltid lett når flere måneder innesperret lengsel skal ut, men det lar seg gjøre. Ligg også unna små kuler - som fort kan være et pudret stein. Sikt deg ut linja der du tror det ligger mest snø (eller minst steinur), mens du går opp.

Det er vanskelig å holde seg unna på sånne dager.

...vi valgte oss et nokså steinfritt fjell, men også Fagerfjellet byr på sine skjulte farer.

Å velge seg et fjell som ikke preges av storsteinete bunn, er heller ikke dumt. Det finnes mange slike.
Til sist: Lite snø er som de fleste vet ikke det samme som liten skredfare. I helgen buldret det godt i mange lokale fjell, og vårt følge var vitne til at hele fjellsiden på et nabofjell var borte.

God tur - nyt hver eneste sving. Det kommer mange slike dager som den vi hadde søndag.













mandag 9. november 2015

Turbok for Senja og Midt-Troms

Denne uka startet sommeren 2016. Turbok for Senja og Midt-Troms er 1,3 kilo turglede; 360 sider krydret med 130 turer i ni kommuner, tre nasjonalparker, over 400 bilder, herlige anekdoter og kart for hver eneste tur. Det har vært en ære å få beskrive et så flott og rikt turområde.


Boka er i sin form i nær familie med Turboka - 150 små og store turer rundt Tromsø, som ble gitt ut i 2013. Turbok for Senja og Midt-Troms beskriver dagsturer til fots i sommersesongen - turer som ikke krever hjelpemiddel. Den har en lavterskel tilnærming, men inspirerer også til skarpere utfordringer.
Knyttet opp mot turene finner du også små anekdoter. Om nå- og datid. Dramatikk og morsomheter. 

Til hver kommune er det små artikler, om alt fra sola som klokke, til bruk av kart og kompass og tips om hvordan ta et enda bedre turbilde. Også i bokas bakerste del, finner du egne historier - samt en egen kartdel. 

Over 400 fantastiske bildet, som inspirerer

Senja har, naturligvis, en sentral plass. Av de ni kommunene som beskrives, er fire på Senja. Omlag halvparten av turene er derfor fra denne, verdens vakreste øy. Senja er magi! Perlene ligger tett, enten du finner vei i Tranøy, Torsken, Berg eller Lenvik. Fra øverste Breidtinden, til kritthvite strender i lavlandet. Variasjonen er enorm: Senja kalles, med rette, et Norge i miniatyr. Og har en tur for alle.





Boka åpner også øynene for alt det fantastiske turterrenget som finnes på fastlandet i Midt-Troms. Som turområde, for mange mye kjent for sine lange turer i DNT sitt velholdte hyttenett. Dagsturene er ikke like kjent. De fortjener økt oppmerksomhet, enten de heter Sultinden i Lenvik, Strømsørstien i Bardu, Sollitinden i Målselv, Dyrøya på langs eller mektige Steinora i Sørreisa. For ikke å snakke om heftige Tamokdalen og Litjegrotta i Balsfjord.







Boka er gitt ut av Midt-Troms friluftsråd, og er et perfekt punktum på Friluftslivets år 2015. Den skal vise vei, men mest av alt inspirere til å komme ut og kanskje prøve noen helt nye turmål. Det er også et mål å styrke respekten for den flotte naturen vi har, og for alle enkeltpersoner som gjennom frivillig arbeid legger til rette for mulighetene.

Denne boka er blitt til takket være over 100 bidragsytere. Den er et stort dugnadsprosjekt. Jens Kristian Nilsen har, som i Tromsø-boka, vært fotoredaktør. Han har også denne gang tatt flyfoto som kan ta pusten fra alle. På disse har vi tegnet ruter og satt på stedsnavn.
Madeleine Hanssen (sjekk bloggen turtryne.com), Sissel Landset og Hans Peder Pedersen har øst av både sine fantastiske bilder, men også sin ekstreme lokale kunnskap. Sammen har vi fem vært redaksjonen i to år - bak boka ligger i sum flere tusen timer frivillig innsats.
Og med på laget har vi hatt hobbyfotografer og kjentfolk i alle kommunene. Uten disse hadde ikke boka blitt til, ganske enkelt. De fortjener alle en stor, stor takk.













tirsdag 8. september 2015

Helt xtremt

Takk for et helvetes ritt, Skaidi Xtreme! Dere lever virkelig opp til navnet. Derfor kan jeg knapt vente et helt år før vi skal tilbake.



"Vi elsker å sykle, og vi elsker natur. Et rått, ekte og urørt terrengritt, i flotte omgivelser og med gjestfrie folk. Vi vil vise fram det beste vi vet; sykkel, terreng, mat og underholdning".

Slik heter det i innsalget på nettsiden. Tror meg: det er bedre. For Skaidi Xtreme er så vanvittig mye mer enn et steintøft terrengritt. Det er et unikt konsept.

Jeg hadde egentlig lagt startnummeret på hylla. For godt, trodde jeg. Syresuget var på komfortabel avstand - enduro og tursykling er behagelig moro. Inn til en utfordring ramlet inn i face-boksen: Skaidi Xtreme. Guttetur til Finnmark. Hurtigruten fra Tromsø. Mat. Gjestfrihet. Og et terrengritt jeg aldri ville glemme.

Xtremt tøft - sinnsykt minnerikt.

La meg si det straks: Skal du sykle bare et eneste terrengritt de neste årene, så kryss av for Skaidi Xtreme. Og kjøp hele pakka.
Gjengen bak Skaidi Xtreme har klart å skape et produkt som er så komplett, så inkluderende, så innholdsrikt og så rått at man umiddelbart blir blodfan.

Vi valgte kystens fineste riksvei, Hurtigruta, opp og ned. En fin og behagelig reise - og perfekt for et vennegjeng. Anbefales.

 En fantastisk sjøreise som opp- og nedladning: perfekt kameratbygging

Treretters av høyeste kvalitet begge veier - med solid, gratis påfyll.

På hurtigrutekaia i Hammerfest ble vi tatt i mot av den smørrblide arrangøren. Syklene i én transport - og vi i buss til Skaidi. Alt linet opp og klart, selv om morgenen akkurat var rundet 06.00.
I Skaidi ble vi møtt av rittsjef Odd Peder Wang-Norderud og hans høyre og venstre hånd, kona Susanne Daae, i døra. Håndhils og presentasjon. De står på pinne for deg fra du gir dem mulighet til det.
Innlosjert på hotellet, lokal mat av beste kvalitet gjennom hele helga, konsert fredags kveld, bankett lørdag, sykkelservice, egen guidet gjennomgang i løypetraséen - og "har du det bra" hele tiden.
Til en så lav pris at det nesten ikke er til å tro.
"Vi bruker sponsorpengene til å holde prisene til deltakerne nede. Dette gjør vi av glede - ikke for å tjene penger. Vi vil lage noe helt eget." Sier rittsjefen - som nok har dette arrangementet i hodet 364 dager i året. 
En bånn dedikert person (og jævlig god syklist), som har fått med seg et stort kompisgjeng fra Hammerfest med akkurat samme entusiasme. Sammen har de skapt nettopp det: noe unikt.


 Et komplett konsept: reise, mat, konsert, opplevelse og sykkel. 


Og nå plotter også de aller beste Skaidi Xtreme inn på sin konkurranseliste. Ariane Kleinhans fra Sveits var her for andre året på rad. Hun er en av verdens beste.
"The colder the weather, the warmer the people", sier Ariane presist om folkene som står bak.
Den danske mester, Søren Nissen, kom med årsfersk verdenscupseier i beltet. Den norske mester Ola Kjøren hadde med ukesfersk seier i Ultrabirken. Andre storheter som Lars Granberg og Henrik Kippernes var i den stjernespekkede lineupen.
Rundt dem de råeste skinnene i nord, med Daniel Boberg Leirbakken i spissen: Offroad Finnmark og Skaidi Xtreme har skapt noen terrengsyklister som landsdelen knapt har sett før. Gråspettede gubber fra Finnmark i hopetall som lukter svidd. 
Min egen klasse; 50-59 år, ble toppet av tre karer fra Nordlysbyen som alle syklet raskere en beste rytter i ungdomsklassen 40-49 år. Vinneren, Per Kåre Jakobsen, var nummer 10 totalt, med en tid som er vanskelig å fatte. 

 Dansk dynamitt: Søren Nissen

Sveitsisk perfeksjonisme; Ariane Kleinhans i pre-start-prat med rittsjef Odd Peder. Ola Kjøren vet hva som venter, og biter negler.

Lars Ragnar Manengen krysser en av elvene.

Ingen kommer umerket fra rittet. Ikke bare er det en stor naturopplevelse - det tømmer deg fullstendig. Det er spesielt å komme til mål med melkesyre langt inni luggen - men med mest i armene. Fordi du blir kastet rundt, ristet og malt i stykker kilometer for kilometer på vidda.

Det er lange viddestrekk. Etter krevende firehjulsveier, små og store stier - noen steder ingen stier, men bare merkebånd på staker i lyngen. Et underlag som aldri gir hvile. Som i et øyeblikk går rett til himmels, i neste beint ned. Og i Skaidi merker de ikke de tøffe nedkjøringene med varselskilt - det står heller ingen og vinker med hvite flagg. Alle tar ansvar for seg selv.
Det er så teknisk og så tøft fysisk, at man bare må elske det. Det tøffeste terrengrittet jeg noen gang har syklet.
Under banketten lovte jeg 25 fra Tromsø neste år. Dobbelt av i år. Det bør vi klare. Minst!

Thorleif leter etter startposisjon

Roar, Jon og Terje setter fart fra start

Vakkert - steinhardt

 Selv Kaldfjords beste syklist, Håkon, må av sykkelen der det blir mest teknisk

 Nils Petter i perfekt driv ned fra høyeste punkt


 Noen steder er stien så krevende, at det er best å holde seg utenfor

Stålmannen Tommy 

 Roy Hugo - vår beste mann i voksenklassen


 Utflukt

 ...med fokus på lokal mat

 - og opplevelser

Kjøttvikvarden

Superduo: Susanne og Odd Peder