lørdag 20. desember 2014

Ut på årets mørkeste dag

I morgen er årets mørkeste dag. På slike dager er det all grunn til å være ute, og glede seg over lyset.


Fra høyden er mørketiden ekstra digg: Vi dro til Den Sovende Soldat i dag. Men årets mørkeste dager nytes like godt i lavlandet.

Lyset mot sørhimmelen er ganske enkelt helt rått om dagen, i alle varianter over grunnfargene. Værmeldingen forteller om en perfekt søndag, med klarvær og kulde: Kulden setter en ekstra spiss på opplevelsen og den flerfargede blå timen.

Du trenger ikke kjempe deg til toppen av et fjell for å glede deg over fargeshowet som mørketiden byr på. En tur langs strandlinja, mot sør eller øst, vil gi deg et heftig lysshow. En søndagstur i sentrum, kanskje med et besøk innom pepperkakebyen på biblioteket, er også anbefale på slike dager.

Nordlyset er som regel nært på disse, årets mørkeste dager. For ungene er det uforglemmelige minner. Vi lekte oss mot nordlyshimmelen på Kvaløya i går, og var hjemme i god tid før leggetid.

Fjæra, mot sørhimmelen, er et veldig fint turalternativ for å få med seg alt lyset.

...eller lage seg en perfekt søndag i sentrum.

Samtidig som at disse dagene er smellvakre, er det digg å tenke på at det går mot lysere tider. Lengre dager gir igjen flere muligheter ute. Det er bare drøye tre uker til vi igjen får se sola over horisont.

Det er lov å håpe på at med lyset, kommer også påfyll og bedre skiføre.

Mørketiden gir intense skiopplevelser, men vi håper på påfyll før sola kommer.

lørdag 13. desember 2014

Storsteinnestind i toppform

Vi har mange fantastiske skidager igjen - noen vi likevel stå igjen som ekstra magisk når året telles opp. Som dagen i dag. Storsteinnestind var i toppform.

Om du klikker på bildene, får du dem større .

Takk for turfølget Petter, Jørn og Thorleif. Og takk for at vi ikke valgte hovedtrafikkåra, opp til Skittentind.
Mørketidslyset i krystallklar Kvaløya-kulde, gjorde innrammingen bort i mot ubeskrivelig. Heller ikke et bilde klarer å yte den virkelige opplevelsen rettferdighet.

Urørt

Thorleif slenger seg ut i perfekte omgivelser

Jørn setter fryktløs storsving ned hovedflanken

Petter finner urørt spor hjem

Thorleif tar seg et bad

Storsteinnestinden fra gryta i vest, er en inngang der man bør gjøre gode vurderinger. Her er flere mulige farer, men samtidig et fantastisk alpint område når forholdene er gode. Vi brukte mye tid på å sjekke forholdene, og hadde gode diskusjoner. Fire profiler og summen av andre vurderinger konkluderte med at det var solide forhold.
Den som går etter oss, får gjøre sine egne, dagsaktuelle vurderinger.
Selv om det var overraskende mye snø, er det fortsatt ikke mer enn at det lurer skjær under overflata. Stein er nok fortsatt den største faren på Kvaløya, akkurat nå.

Like magisk som lyset, var hjemveien. Perfekt og urørt kjøresnø fra topp til tå. Årets beste svinger, til nå.


 Hjemturen tar ekstra lang tid når dagene er som i dag





søndag 30. november 2014

Drømmenes øy

...og vi kvitterer igjen ut Kvaløya som det perfekte sted å bo for den som ikke liker å sitte inne.


I går plasket vi mellom hvaler i ytterenden av Kaldfjorden. En storslått naturopplevelse, som helt klart går inn som en av de største.


I dag fant Per Hasvold og meg frem tjukkas-syklene, og la ut på runde rundt Håkøya. I mens vi venter på skiføret, er det perfekte sykkelforhold i ei frosen fjære. Mørketidslyset gir slike turer en ekstra dimensjon.

Perfekt sykkelføre - perfekt lys: Per kjemper for å holde motivasjonen oppe.

 Teknisk moro på havisen.

Kappsykling mot Stormgjengen.

...kjedekluss




søndag 16. november 2014

Tjukkastur i Håkøy-fjæra

Jada-jada: Å sykle rundt Håkøya på vinterføre er nok for spesielt interesserte. Men det var veldig mye bedre enn på sommerføre.


Via GoProen, kan du være med på turen i løpet av to og et halvt minutt. Snur film ved å trykke her.

Vel, egentlig er dette en tur å anbefale. Fatbike på lav fjære og vinterføre, var ganske enkelt digg. Rammet inn med årets siste solstråler, ble det en tur for den store minneboka. På turen var det dessuten selskap fra både kanin, orfugl, rype, elg og sel. I tillegg til et stort antall sjøfugl. Oteren og reven så jeg bare spor av.

Du sitter på sykkelen så godt som hele tiden. Håkøya er sånn skrudd sammen at det er lite humpetitten, og mye gress-slette i partiene over flomålet. Må du ned i fjæra, er det lite stein å sloss med.
Den største fella er gammelt skrot: jernskrap, gamle paller og plank med spiker som står rett ut kan stjele lufta i dekkene fra deg, om du ikke følger med.




lørdag 8. november 2014

På tjukke hjul i maleskrinet

Mørketid? Tull, det er jo nå alt det fine lyset kommer.


I dag var det som å velte seg i et maleskrin.
Vi brukte morgentimene til å møte kvalen som leker seg i fjordene i bakgården, og fikk i det intense blålyset nærkontakt med en gigantisk knøl som svømte bare 10-15 meter unna. Et minne for livet, like stort for far som for ungene.

Fint mørgenmøte med knøl

Å være tidlig ute på dager som dette gir solid bonus: i dag var det ingen tid å kaste bort på å være inne.
Jeg har ikke latt meg friste av at steinura akkurat er dekket til. Så, i mens vi venter på at lekekassen skal få påfyll er tjukkasen et godt alternativ for å komme seg på tur. Frosen bakke og passe mye snø gir drømmeforhold for fatbike. Og Håkøya er perfekt, med sine mange små stier på kryss og tvers - og åpent skogsterreng forøvrig. I dag var det likevel et rått lys som begeistret mest. Først flammet det opp over Malangen i sør - for så å eksplodere i rosa og lilla i nord.
Da er det bra at fotoapparatet også ble med på tur.










mandag 20. oktober 2014

Naturens eget smykkeskrin

Det hadde vært frost - og naturen brukte natten på å lage sitt eget smykkeskrin. Vakrere kan det ikke bli.


Man trenger ikke gå langt for å få sterke naturlopplevelser. Alle disse bildene er tatt ved hyttetrappa.

Døgnet før hadde det vært mildvær. I løpet av natten slo det raskt om til frost. Små vanndråper som ikke hadde rukket å treffe bakken, ble igjen som rene kunstverk på barnålene. Lav høstsol bidro til en fantastisk lyssetting.
Alle disse bildene er tatt med 105 macro. Om du klikker på bildene, får du se dem større - og detaljene klarere.





















mandag 29. september 2014

Høst på Senja-stien

Enkel lykke kan være å lage en ny sti. Eller å ta opp et gammelt tråkk.

Sette fart i nye spor

Høsten har sin egen magi. Om jeg skulle velge en årstid, ville jeg valgt høsten. Fargene. Luktene. Den sylskarpe lufta. Aldri er naturens kontraster tydeligere enn når den er på vei inn i vinterdvalen.
Høsten er inspirasjon og ny energi.

Bært-bært, sau! Film der gamle sauetråkk blir ny sykkelsti.

 Ta opp et spor: ny skibakke for vinteren - sykkelspor neste vår.

Som terrengsyklist finner jeg nye muligheter på høsten. Når naturen legger seg nedpå: feller løv fra trær og slår gresset flatt, dukker veivalg opp som jeg ikke har sett før. Dyretråkk som kan bli til en herlig flytsti. Eller ei linje gjennom tett skog, som kan binde sammen gamle spor.
Da gjelder det å utnyte høsthelga, slik at alt står klart når våren er der.

 En helt nyfrisert trasé

...bundet sammen med et sauetråkk som har drømmeflyt.

Vist er deg digg å flyte langs en tørr høststi - men også de riktig våte høstdagene gir moro i lekekassen. Trykk her for å snurre kort film.


tirsdag 23. september 2014

Elgjakt i lekekassen

Torsdag starter elgjakta på Kvaløya – da kan det være smart å tenke seg om en gang eller to før man velger sykkelspor.

Denne karen lever utsatt de neste dagene - det trenger ikke du å gjøre.

Allemannsretten står like sterkt i jakttid som i ”fredstid”. Det er likevel mange gode grunner til å vise respekt for elgjakta.
På Kvaløya er det mange elgvald. Flere av dem dekker noen av de mest brukte lekeplassene for oss terrengsyklister. I området som strekker seg fra Håkøybotn til Straumsbukta, med sykkelspor på kryss og tvers, skal det skytes sju dyr.
Elgjegere flest er sykt trivelige folk og plages ikke av at vi er på tur i jaktområdet. De har god oversikt på terrenget, og følgelig også om det er folk på ferde. Men en terrengsyklist i stor fart, utgjør naturligvis en annen potensiell fare enn en bærplukker.

En terrengsyklist blir liten på stien - og kommer raskt på.

Man skal være ekstremt uheldig for å havne mellom skytter og elg – men det er heller ingen grunn til å friste skjebnen. Samtidig kan man yte grunneierne, som er de vi låner området av hele resten av året, den vesle respekten at vi tar ekstra hensyn de få dagene elgjakta pågår.
Det er lett å forstå at det kan være sykt irriterende med et gjeng terrengsyklister som dundrer midt inn i elglosen.
I Straumsbukta skilter de alle hovedinnganger til terrenget. Det er godt forebyggende arbeid. For oss terrengsyklister vil det i praksis si alle grusveier og stier som vi bruker for å komme til det normale stinettet.
Det finnes dessverre ikke noe felles register, som beskriver hvor det til enhver tid er elgjakt på Kvaløya, eller når man har felt alle dyr og er ferdig. Men områdene er store, og det er slettes ikke sikkert at jakta pågår akkurat der du har lyst til å sykle.
Med litt innsats får du tak på lokale kontaktpersoner.

I Straumsbukta kan du ringe Bjørnar Malm (959 95 103) eller Jørn Jørgensen (908 59 217).

mandag 28. juli 2014

Kjærestetur

Takk, takk, takk - tusen ganger. Minst. Til superbesteforeldre som har gjort det til tradisjon å ta ungene til sommercamp på hytta si et par uker hver sommer.


Det er virkelig en gave å ha friske besteforeldre som elsker å ha ungene - og unger som er strålende fornøyd med bestemor- og bestefar-regler i et par uker.

Til årets kjærestetur pakket vil bilen stappfull. For padling og klatring på Senja, og sykling på Målsnes og Fugltinden i Malangen. Og teltliv i fjæra.
Og når den nordnorske sommeren i tillegg byr seg frem fra sin aller beste side, blir en ultraaktiv helg bare ren energi på tanken.