mandag 20. oktober 2014

Naturens eget smykkeskrin

Det hadde vært frost - og naturen brukte natten på å lage sitt eget smykkeskrin. Vakrere kan det ikke bli.


Man trenger ikke gå langt for å få sterke naturlopplevelser. Alle disse bildene er tatt ved hyttetrappa.

Døgnet før hadde det vært mildvær. I løpet av natten slo det raskt om til frost. Små vanndråper som ikke hadde rukket å treffe bakken, ble igjen som rene kunstverk på barnålene. Lav høstsol bidro til en fantastisk lyssetting.
Alle disse bildene er tatt med 105 macro. Om du klikker på bildene, får du se dem større - og detaljene klarere.





















mandag 29. september 2014

Høst på Senja-stien

Enkel lykke kan være å lage en ny sti. Eller å ta opp et gammelt tråkk.

Sette fart i nye spor

Høsten har sin egen magi. Om jeg skulle velge en årstid, ville jeg valgt høsten. Fargene. Luktene. Den sylskarpe lufta. Aldri er naturens kontraster tydeligere enn når den er på vei inn i vinterdvalen.
Høsten er inspirasjon og ny energi.

Bært-bært, sau! Film der gamle sauetråkk blir ny sykkelsti.

 Ta opp et spor: ny skibakke for vinteren - sykkelspor neste vår.

Som terrengsyklist finner jeg nye muligheter på høsten. Når naturen legger seg nedpå: feller løv fra trær og slår gresset flatt, dukker veivalg opp som jeg ikke har sett før. Dyretråkk som kan bli til en herlig flytsti. Eller ei linje gjennom tett skog, som kan binde sammen gamle spor.
Da gjelder det å utnyte høsthelga, slik at alt står klart når våren er der.

 En helt nyfrisert trasé

...bundet sammen med et sauetråkk som har drømmeflyt.

Vist er deg digg å flyte langs en tørr høststi - men også de riktig våte høstdagene gir moro i lekekassen. Trykk her for å snurre kort film.


tirsdag 23. september 2014

Elgjakt i lekekassen

Torsdag starter elgjakta på Kvaløya – da kan det være smart å tenke seg om en gang eller to før man velger sykkelspor.

Denne karen lever utsatt de neste dagene - det trenger ikke du å gjøre.

Allemannsretten står like sterkt i jakttid som i ”fredstid”. Det er likevel mange gode grunner til å vise respekt for elgjakta.
På Kvaløya er det mange elgvald. Flere av dem dekker noen av de mest brukte lekeplassene for oss terrengsyklister. I området som strekker seg fra Håkøybotn til Straumsbukta, med sykkelspor på kryss og tvers, skal det skytes sju dyr.
Elgjegere flest er sykt trivelige folk og plages ikke av at vi er på tur i jaktområdet. De har god oversikt på terrenget, og følgelig også om det er folk på ferde. Men en terrengsyklist i stor fart, utgjør naturligvis en annen potensiell fare enn en bærplukker.

En terrengsyklist blir liten på stien - og kommer raskt på.

Man skal være ekstremt uheldig for å havne mellom skytter og elg – men det er heller ingen grunn til å friste skjebnen. Samtidig kan man yte grunneierne, som er de vi låner området av hele resten av året, den vesle respekten at vi tar ekstra hensyn de få dagene elgjakta pågår.
Det er lett å forstå at det kan være sykt irriterende med et gjeng terrengsyklister som dundrer midt inn i elglosen.
I Straumsbukta skilter de alle hovedinnganger til terrenget. Det er godt forebyggende arbeid. For oss terrengsyklister vil det i praksis si alle grusveier og stier som vi bruker for å komme til det normale stinettet.
Det finnes dessverre ikke noe felles register, som beskriver hvor det til enhver tid er elgjakt på Kvaløya, eller når man har felt alle dyr og er ferdig. Men områdene er store, og det er slettes ikke sikkert at jakta pågår akkurat der du har lyst til å sykle.
Med litt innsats får du tak på lokale kontaktpersoner.

I Straumsbukta kan du ringe Bjørnar Malm (959 95 103) eller Jørn Jørgensen (908 59 217).

mandag 28. juli 2014

Kjærestetur

Takk, takk, takk - tusen ganger. Minst. Til superbesteforeldre som har gjort det til tradisjon å ta ungene til sommercamp på hytta si et par uker hver sommer.


Det er virkelig en gave å ha friske besteforeldre som elsker å ha ungene - og unger som er strålende fornøyd med bestemor- og bestefar-regler i et par uker.

Til årets kjærestetur pakket vil bilen stappfull. For padling og klatring på Senja, og sykling på Målsnes og Fugltinden i Malangen. Og teltliv i fjæra.
Og når den nordnorske sommeren i tillegg byr seg frem fra sin aller beste side, blir en ultraaktiv helg bare ren energi på tanken.

















søndag 20. juli 2014

Evig vennskap

I løpet av tre sommeruker har Anna og Anna knyttet uslitelige bånd.


Anna husky på 11 uker - og vår egen Anna på 11 år.
I dag måtte de si på gjensyn: Anna husky skal hjem til Tromsø Villmarksenter igjen. Bortskjemt på kos, lek og oppmerksomhet.

"Ta alltid hvert øyeblikk og gjør det til ditt mest perfekte". Sa min favorittbjørn til Nasse Nøff.
Sånn har sommeren vært for Anna og Anna: de har gjort hvert øyeblikk til sitt. Uatskillelig.

Anna husky fikk være med oss på ferie etter en røff start på livet. Det var mye som ikke spilte på lag: hverken helsa eller de elleville og råsterke brødrene hennes. Anna var den som trakk seg unna i valpegården, da turistene ville kose eller brødrene ville rase.

Liten dame proppfull av selvtillit

I løpet av en kort sommer har hun fått orden på det meste: magen spiller på lag og hun er proppfull av selvtillit. Anna blir garantert den neste lederhunden der ute, på Villmarksenteret. Tøffere, smartere og mer balansert hund har jeg knapt møtt.
Veldig mye takket være vennskapet mellom Anna og Anna: Gjennom det har tryggheten vokst og selvbildet eksplodert.
Men det er en gjensidighet i det. En hund gir deg tilbake mange ganger av det vennskapet du gir den.
Den maser aldri på at du må spise opp maten, den klager ikke når du raser og er høylydt - den ber deg aldri rydde lekene og jager deg heller ikke til sengs.
Den vil bare leke. Og kose.
Være din aller beste venn.
Gjorde du noe ufarlig dumt, er det glemt umiddelbart om du gir en kos.
Det er aldri kjeft å få. Bare takknemlighet for at du er du: din hunds beste venn.
Det styrker både selvbildet og bevisstheten til også ei på 11.

Når et slikt vennskap bindes på så kort tid, er det naturligvis vanskelig å skilles. Det fine da, er å vite at Anna når som helst får komme på besøk til Anna.
Og også bli over.
Den muligheten vil de begge benytte seg mye av.

 Også tålmodige White er på sommerferie hos oss fra Tromsø Villmarksenter: hun blir vår turvenn også de neste ukene.

 Det ble mange fjellturer - og bekker å kjøle seg i.

 ...og selvsagt Eidepølsa til alle

 Belønning for å gå hele fjellturen opp alene.

...og mest av alt bare smellvakker.



fredag 20. juni 2014

Perfekt for fuktige dager

For en sykkeljunkie er været om dagen trøstesløst. Når det blir så fuktig som nå, gjelder det å ha is i magen. Kjøre forsiktig, og ligge unna de mest sårbare områdene. Tromsøya er er bra alternativ på slike dager.


Sjekk bare 40 kjappe sekunder fra ettermidagens stimoro på Tromsøya.
Snur film ved å trykke her.

Fra Straumsbukta er oppfordringen fra lokalbefolkningen ikke til å ta feil av: La sesongen stå på vent til det tørker opp. Det bør være lett å følge en så klar oppfordring. Ingen av oss er tjent med å komme på kant med lokale grunneiere; vi har alt å tjene på å spille på parti med dem - og vi må alle lett innrømme at når vi blir mange på stien, blir sporene fort stygge. Og gjørmehullene dype. Da er skaden fort uopprettelig.
Vurder derfor gjerne noe annet, om Grønlibruna står på timeplanen denne helga.

Det samme gjelder store deler av fastlandet.


På slike dager er Tromsøya et godt alternativ. Den er virkelig et eldorado for en som er sulteforet på stilek. På Tromsøya finnes stier i alle varianter: små, store, teknisk krevende, bratte, slake. Det er lett å finne noe for enhver smak.
Også her bør vi ligge unna de mest slitte og utsatte stiene når regnet bøtter ned som nå. Likevel er det så mye å ta av, at det er lett å finne noe for enhver smak.


onsdag 18. juni 2014

Summer moves on

Ikke tør snø på Kattfjordeidet lenger, men den lokale sommeren fortsetter å holde skyhøyt nivå. I år blir det sesong på Kvaløya også i juli - garantert.

Så happy blir man når man må bo i Oslo til daglig, 
men får komme hjem til lykkeland

I dag var turfølget ekstra bra. På fleip spurte jeg min eldste datter Margrethe - hjemme på snarvisitt - rett før avgang om hun ville slenge seg med. Det gjorde hun tvert. Det er sagt før: Det er lykke på øverste hylle å ha aktive unger. 
Turer som dette: en helt uventet topptur sammen på ski i bakgården 18. juni, er en opplevelse som for oss begge går inn som hovedkapittel i den store minneboka.

Årets beste turfølge

Stilikonet Terje setter standarden

...mens Margrethe hadde årets første tur med fast hæl ;)

Crux med bra vannføring i siste renna

Trond finner perfekt utgang




mandag 16. juni 2014

Åtte måneder i strekk - og fortsatt ikke slutt


Det er i sannhet et fantastisk sted vi bor. I dag var det nøyaktig åtte måneder siden årets topptursesong startet. Det ble markert med nystrøken tørsnø - og fem minus (!) på toppen av Steinskartinden.

Trond sprayer rekordsent pudder

Dagen i dag begynte på best mulig måte: kraftige snøbyger på vei til jobben. Da vi fant veien til Steinskartinden like etter barne-TV, var lekekassen fortsatt fylt med den beste tørrsnøen.
Det var knapt til å tro. Vi snakker 16. juni.
Og føret var på alle måter veldig mye bedre enn da årets sesong startet på Kvaløya, allerede 16. oktober i fjor. Du kan se en film fra kjøring i steinura her.

Drøye fem minutter bæring over myra, og vi var på den første snøen. Herfra var det sporsnø hele veien, og fra midten av fjellsiden altså helt tør nysnø. Så fristende ble det, at vi svidde av en bonustur i de urørte flankene til venstre for hovedruta - før toppstøtet. 
Helt oppe var det greit med folk i dag. To-tre før oss - og folk på rekke og rad bak.

Og det beste av alt: Jeg trodde i går, at dagens topptur skulle bli sesongens siste. Det blir det ganske sikkert ikke. Det er nemlig meldt rimelig bra skiføre - og kanskje nytt påfyll - ut denne uka. 
Sommeren får bare vente, den. For jeg velger meg også juni.

Nils Christian i en urørt bolle

Perfekt juniflyt for Trond.

Bloggeren i frydefull lek. Foto: Trond I.

Litt ski på sekk, før du er i lekekassen. Foto: Nils Chr. F.

 Torkil, Kjetil, Nils Chr. og Trond nyter livet der det er best: på toppen.

 ...livet er i sannhet digg! Foto: Nils Chr. F.


Nils Christian setter perfekt åttetall.

Takk for i år... Noooope!! Foto: Trond I.