mandag 28. juli 2014

Kjærestetur

Takk, takk, takk - tusen ganger. Minst. Til superbesteforeldre som har gjort det til tradisjon å ta ungene til sommercamp på hytta si et par uker hver sommer.


Det er virkelig en gave å ha friske besteforeldre som elsker å ha ungene - og unger som er strålende fornøyd med bestemor- og bestefar-regler i et par uker.

Til årets kjærestetur pakket vil bilen stappfull. For padling og klatring på Senja, og sykling på Målsnes og Fugltinden i Malangen. Og teltliv i fjæra.
Og når den nordnorske sommeren i tillegg byr seg frem fra sin aller beste side, blir en ultraaktiv helg bare ren energi på tanken.

















søndag 20. juli 2014

Evig vennskap

I løpet av tre sommeruker har Anna og Anna knyttet uslitelige bånd.


Anna husky på 11 uker - og vår egen Anna på 11 år.
I dag måtte de si på gjensyn: Anna husky skal hjem til Tromsø Villmarksenter igjen. Bortskjemt på kos, lek og oppmerksomhet.

"Ta alltid hvert øyeblikk og gjør det til ditt mest perfekte". Sa min favorittbjørn til Nasse Nøff.
Sånn har sommeren vært for Anna og Anna: de har gjort hvert øyeblikk til sitt. Uatskillelig.

Anna husky fikk være med oss på ferie etter en røff start på livet. Det var mye som ikke spilte på lag: hverken helsa eller de elleville og råsterke brødrene hennes. Anna var den som trakk seg unna i valpegården, da turistene ville kose eller brødrene ville rase.

Liten dame proppfull av selvtillit

I løpet av en kort sommer har hun fått orden på det meste: magen spiller på lag og hun er proppfull av selvtillit. Anna blir garantert den neste lederhunden der ute, på Villmarksenteret. Tøffere, smartere og mer balansert hund har jeg knapt møtt.
Veldig mye takket være vennskapet mellom Anna og Anna: Gjennom det har tryggheten vokst og selvbildet eksplodert.
Men det er en gjensidighet i det. En hund gir deg tilbake mange ganger av det vennskapet du gir den.
Den maser aldri på at du må spise opp maten, den klager ikke når du raser og er høylydt - den ber deg aldri rydde lekene og jager deg heller ikke til sengs.
Den vil bare leke. Og kose.
Være din aller beste venn.
Gjorde du noe ufarlig dumt, er det glemt umiddelbart om du gir en kos.
Det er aldri kjeft å få. Bare takknemlighet for at du er du: din hunds beste venn.
Det styrker både selvbildet og bevisstheten til også ei på 11.

Når et slikt vennskap bindes på så kort tid, er det naturligvis vanskelig å skilles. Det fine da, er å vite at Anna når som helst får komme på besøk til Anna.
Og også bli over.
Den muligheten vil de begge benytte seg mye av.

 Liten dame proppfull av selvtillit. Også tålmodige White er på sommerferie hos oss fra Tromsø Villmarksenter: hun blir vår turvenn også de neste ukene.

 Det ble mange fjellturer - og bekker å kjøle seg i.

 ...og selvsagt Eidepølsa til alle

 Belønning for å gå hele fjellturen opp alene.

...og mest av alt bare smellvakker.



fredag 20. juni 2014

Perfekt for fuktige dager

For en sykkeljunkie er været om dagen trøstesløst. Når det blir så fuktig som nå, gjelder det å ha is i magen. Kjøre forsiktig, og ligge unna de mest sårbare områdene. Tromsøya er er bra alternativ på slike dager.


Sjekk bare 40 kjappe sekunder fra ettermidagens stimoro på Tromsøya.
Snur film ved å trykke her.

Fra Straumsbukta er oppfordringen fra lokalbefolkningen ikke til å ta feil av: La sesongen stå på vent til det tørker opp. Det bør være lett å følge en så klar oppfordring. Ingen av oss er tjent med å komme på kant med lokale grunneiere; vi har alt å tjene på å spille på parti med dem - og vi må alle lett innrømme at når vi blir mange på stien, blir sporene fort stygge. Og gjørmehullene dype. Da er skaden fort uopprettelig.
Vurder derfor gjerne noe annet, om Grønlibruna står på timeplanen denne helga.

Det samme gjelder store deler av fastlandet.


På slike dager er Tromsøya et godt alternativ. Den er virkelig et eldorado for en som er sulteforet på stilek. På Tromsøya finnes stier i alle varianter: små, store, teknisk krevende, bratte, slake. Det er lett å finne noe for enhver smak.
Også her bør vi ligge unna de mest slitte og utsatte stiene når regnet bøtter ned som nå. Likevel er det så mye å ta av, at det er lett å finne noe for enhver smak.


onsdag 18. juni 2014

Summer moves on

Ikke tør snø på Kattfjordeidet lenger, men den lokale sommeren fortsetter å holde skyhøyt nivå. I år blir det sesong på Kvaløya også i juli - garantert.

Så happy blir man når man må bo i Oslo til daglig, 
men får komme hjem til lykkeland

I dag var turfølget ekstra bra. På fleip spurte jeg min eldste datter Margrethe - hjemme på snarvisitt - rett før avgang om hun ville slenge seg med. Det gjorde hun tvert. Det er sagt før: Det er lykke på øverste hylle å ha aktive unger. 
Turer som dette: en helt uventet topptur sammen på ski i bakgården 18. juni, er en opplevelse som for oss begge går inn som hovedkapittel i den store minneboka.

Årets beste turfølge

Stilikonet Terje setter standarden

...mens Margrethe hadde årets første tur med fast hæl ;)

Crux med bra vannføring i siste renna

Trond finner perfekt utgang




mandag 16. juni 2014

Åtte måneder i strekk - og fortsatt ikke slutt


Det er i sannhet et fantastisk sted vi bor. I dag var det nøyaktig åtte måneder siden årets topptursesong startet. Det ble markert med nystrøken tørsnø - og fem minus (!) på toppen av Steinskartinden.

Trond sprayer rekordsent pudder

Dagen i dag begynte på best mulig måte: kraftige snøbyger på vei til jobben. Da vi fant veien til Steinskartinden like etter barne-TV, var lekekassen fortsatt fylt med den beste tørrsnøen.
Det var knapt til å tro. Vi snakker 16. juni.
Og føret var på alle måter veldig mye bedre enn da årets sesong startet på Kvaløya, allerede 16. oktober i fjor. Du kan se en film fra kjøring i steinura her.

Drøye fem minutter bæring over myra, og vi var på den første snøen. Herfra var det sporsnø hele veien, og fra midten av fjellsiden altså helt tør nysnø. Så fristende ble det, at vi svidde av en bonustur i de urørte flankene til venstre for hovedruta - før toppstøtet. 
Helt oppe var det greit med folk i dag. To-tre før oss - og folk på rekke og rad bak.

Og det beste av alt: Jeg trodde i går, at dagens topptur skulle bli sesongens siste. Det blir det ganske sikkert ikke. Det er nemlig meldt rimelig bra skiføre - og kanskje nytt påfyll - ut denne uka. 
Sommeren får bare vente, den. For jeg velger meg også juni.

Nils Christian i en urørt bolle

Perfekt juniflyt for Trond.

Bloggeren i frydefull lek. Foto: Trond I.

Litt ski på sekk, før du er i lekekassen. Foto: Nils Chr. F.

 Torkil, Kjetil, Nils Chr. og Trond nyter livet der det er best: på toppen.

 ...livet er i sannhet digg! Foto: Nils Chr. F.


Nils Christian setter perfekt åttetall.

Takk for i år... Noooope!! Foto: Trond I.















tirsdag 10. juni 2014

Blomster små...

Noen gjør seg best før de slår ut i full blomst. Disse veldig små skapningene gjorde seg skikkelig smellvakre, der de strakk seg i midnattsola.


Den er ikke store saken: en liten knopp på cirka en halv centimeter. Med litt hjelp, heller vi mot at det er en Potentilla erecta. Eller på godt norsk: Tepperot. Ikke fullt så fin, når den er fylt med småfluer om en uke eller tre.

Det er tiden nå, for å bøye seg ned. Lete etter de små kunstverkene, de som du ikke ser fra ståhøyde. Nå, når de knopper, er mange spesielt intens både i form og farge. 
Du tåler litt grønske på knærne for en slik turopplevelse.




søndag 8. juni 2014

Lekeparken åpnet

Sist helg var det nesten en meter snø utfor hytta - denne helga var hele lekeparken tint frem.


Det er et av vårens desiderte høydepunkt: Når stiene rundt hytta på Senja inviterer til årets første tur. I helga bød de seg frem stort sett knusktør og fast.
Litt vårrengjøring av kvist, kvast og noen trær som vinteren hadde tatt knekken på - så var verdens desidert fineste lekepark åpnet.

søndag 1. juni 2014

Små stier - stor glede

For meg finnes det knapt noen større personlig glede enn å ha aktive unger. Det gjør ikke noe at de også lettbedt kaster seg ut i de samme utfordringene som man selv trives med.

Små stier - stor glede

I dag havnet terrengsykling på programmet. Litt tilfeldig: egentlig helt på impuls ramlet forslaget inn mens vi kjørte hjem fra hytta. Ganske enkelt fordi ettermiddagsværet tillot akkurat det.
Og siden vi to voksne heldigvis aldri har sluttet å leke, vet vi hvor lekekassen er.

Det er ikke den lengste mila, den høyeste toppen eller den tøffeste kjøringa som betyr noe - selv om også det er artig. Til sin tid. I dag fant vi tørre og snille stier. Akkurat passe teknisk utfordrende til at det ble litt fart, fin spenning og bare et par-tre velt. Men ingen varige sår - bare fornøyde unger.
Med en slik avslutning på langhelga, er det lett å ta fatt på en ny hektisk uke.

Fine flytstier

...akkurat passe utfordrende: litt på grensa


Stor og liten - samme lekekasse









søndag 25. mai 2014

Tyvstart på Ti på Topp

Selv om ikke koden var på plass, regner vi årets Ti på Topp-sesong som åpnet. Og som i fjor, startet vi med en av de aller finste turene. Hillesøytoppen er en perle.

Finere blir det ikke.

Ti på Topp-sesongen starter ikke før 1. juni. På de fleste av turene henger vinteren fortsatt godt igjen, men på Hillesøytoppen har det lenge vært tørt og bart fra topp til tå. Derfor var det jevnt trafikk opp i dag.

Hillesøytoppen er med sine 211 høydemeter en tur som for de fleste er fort gjort: for de raskeste opp og ned på en drøy halvtime. Vi brukte en time, inkludert om lag 20 minutter på toppen.

Vær likevel oppmerksom på at turen har et par bratte partier, og bergene man går på kan på fuktige dager være krevende. Lokalbefolkningen har imidlertid rigget turen til med et rekkverk av tau mellom jernstenger i alle bratte partier, som man kan holde seg i.

Fra toppen er utsikten majestetisk. Senja i ene retningen, storhavet mot nord, Håja og store deler av Kvaløya. 
I TURBOKA - 150 små og store turer rundt Tromsø finner du denne og 149 andre herlige turalternativer i ditt nærområde.

Noen bratte opptak, men flott tilrettelagt. Kred til lokale stivaktmestere.

Anna er som alltid lenge før alle andre på toppen.

Fornøyde unger, Håja bak.

Værhøne.

Gjengen - Senjas ytterkant - storhavet.





søndag 18. mai 2014

På tørre stier i Skibotn

Midt mellom to sesonger, er Skibotn perfekt for den som lengter etter tørre stier.

Thorleif og Per har funnet vårlykke

Det skal innrømmes: skisesongen kan godt få avløsning nå. I Tromsø må vi nok smøre oss med minst 14 dagers tålmodighet - vinteren har bitt seg godt fast i år. Da er det godt at Skibotn er bare halvannen times kjøretur unna.

Fishermans Track byr på lekker og spennende stiflyt

Skibotn er et av landets tørreste steder. I dag hang disen tett mellom husene da vi forlot Kvaløya. Vi ble skeptisk da været hele veien inn var fuktig, men som så mange ganger før: Da vi rundet svingen inn mot Skibotn, var det ikke bare klarvær, men også bart, tørt og varmt.

Vi fikk tre timer på setet. Først langs Skibotn-elva, som byr på en herlig flytsti. Og også utfordrer hvor langt ut man tør å legge sporet. Avslutningen opp til - og ned fra - Svarteberget er klassisk: en perle av en utforsti.

Fishermans Track byr også på utfordringer helt på kanten. Og jo, Thorleif: det var akkurat her finlenderen syklet på elva. 

Per biter seg fast.

Rå kulisser er bonus i Skibotn.

 Fortsatt vårløsning i de helt øverste partiene ved Svarteberget.

God tur hjem.