søndag 16. november 2014

Tjukkastur i Håkøy-fjæra

Jada-jada: Å sykle rundt Håkøya på vinterføre er nok or spesielt interesserte. Men det var veldig mye bedre enn på sommerføre.


Via GoProen, kan du være med på turen i løpet av to og et halvt minutt. Snur film ved å trykke her.

Vel, egentlig er dette en tur å anbefale. Fatbike på lav fjær og vinterføre, var ganske enkelt digg. Rammet inn med årets siste solstråler, ble det en tur for den store minneboka. På turen var det dessuten selskap fra både kanin, orfugl, rype, elg og sel. I tillegg til et stort antall sjøfugl. Oteren og reven så jeg bare spor av.

Du sitter på sykkelen så godt som hele tiden. Håkøya er sånn skrudd sammen at det er lite humpetitten, og mye gress-slette i partiene over flomålet. Må du ned i fjæra, er det lite stein å sloss med.
Den største fella er gammelt skrot: jernskrap, gamle paller og plank med spiker som står rett ut kan stjele lufta i dekkene fra deg, om du ikke følger med.




lørdag 8. november 2014

På tjukke hjul i maleskrinet

Mørketid? Tull, det er jo nå alt det fine lyset kommer.


I dag var det som å velte seg i et maleskrin.
Vi brukte morgentimene til å møte kvalen som leker seg i fjordene i bakgården, og fikk i det intense blålyset nærkontakt med en gigantisk knøl som svømte bare 10-15 meter unna. Et minne for livet, like stort for far som for ungene.

Fint mørgenmøte med knøl

Å være tidlig ute på dager som dette gir solid bonus: i dag var det ingen tid å kaste bort på å være inne.
Jeg har ikke latt meg friste av at steinura akkurat er dekket til. Så, i mens vi venter på at lekekassen skal få påfyll er tjukkasen et godt alternativ for å komme seg på tur. Frosen bakke og passe mye snø gir drømmeforhold for fatbike. Og Håkøya er perfekt, med sine mange små stier på kryss og tvers - og åpent skogsterreng forøvrig. I dag var det likevel et rått lys som begeistret mest. Først flammet det opp over Malangen i sør - for så å eksplodere i rosa og lilla i nord.
Da er det bra at fotoapparatet også ble med på tur.










mandag 20. oktober 2014

Naturens eget smykkeskrin

Det hadde vært frost - og naturen brukte natten på å lage sitt eget smykkeskrin. Vakrere kan det ikke bli.


Man trenger ikke gå langt for å få sterke naturlopplevelser. Alle disse bildene er tatt ved hyttetrappa.

Døgnet før hadde det vært mildvær. I løpet av natten slo det raskt om til frost. Små vanndråper som ikke hadde rukket å treffe bakken, ble igjen som rene kunstverk på barnålene. Lav høstsol bidro til en fantastisk lyssetting.
Alle disse bildene er tatt med 105 macro. Om du klikker på bildene, får du se dem større - og detaljene klarere.





















mandag 29. september 2014

Høst på Senja-stien

Enkel lykke kan være å lage en ny sti. Eller å ta opp et gammelt tråkk.

Sette fart i nye spor

Høsten har sin egen magi. Om jeg skulle velge en årstid, ville jeg valgt høsten. Fargene. Luktene. Den sylskarpe lufta. Aldri er naturens kontraster tydeligere enn når den er på vei inn i vinterdvalen.
Høsten er inspirasjon og ny energi.

Bært-bært, sau! Film der gamle sauetråkk blir ny sykkelsti.

 Ta opp et spor: ny skibakke for vinteren - sykkelspor neste vår.

Som terrengsyklist finner jeg nye muligheter på høsten. Når naturen legger seg nedpå: feller løv fra trær og slår gresset flatt, dukker veivalg opp som jeg ikke har sett før. Dyretråkk som kan bli til en herlig flytsti. Eller ei linje gjennom tett skog, som kan binde sammen gamle spor.
Da gjelder det å utnyte høsthelga, slik at alt står klart når våren er der.

 En helt nyfrisert trasé

...bundet sammen med et sauetråkk som har drømmeflyt.

Vist er deg digg å flyte langs en tørr høststi - men også de riktig våte høstdagene gir moro i lekekassen. Trykk her for å snurre kort film.


tirsdag 23. september 2014

Elgjakt i lekekassen

Torsdag starter elgjakta på Kvaløya – da kan det være smart å tenke seg om en gang eller to før man velger sykkelspor.

Denne karen lever utsatt de neste dagene - det trenger ikke du å gjøre.

Allemannsretten står like sterkt i jakttid som i ”fredstid”. Det er likevel mange gode grunner til å vise respekt for elgjakta.
På Kvaløya er det mange elgvald. Flere av dem dekker noen av de mest brukte lekeplassene for oss terrengsyklister. I området som strekker seg fra Håkøybotn til Straumsbukta, med sykkelspor på kryss og tvers, skal det skytes sju dyr.
Elgjegere flest er sykt trivelige folk og plages ikke av at vi er på tur i jaktområdet. De har god oversikt på terrenget, og følgelig også om det er folk på ferde. Men en terrengsyklist i stor fart, utgjør naturligvis en annen potensiell fare enn en bærplukker.

En terrengsyklist blir liten på stien - og kommer raskt på.

Man skal være ekstremt uheldig for å havne mellom skytter og elg – men det er heller ingen grunn til å friste skjebnen. Samtidig kan man yte grunneierne, som er de vi låner området av hele resten av året, den vesle respekten at vi tar ekstra hensyn de få dagene elgjakta pågår.
Det er lett å forstå at det kan være sykt irriterende med et gjeng terrengsyklister som dundrer midt inn i elglosen.
I Straumsbukta skilter de alle hovedinnganger til terrenget. Det er godt forebyggende arbeid. For oss terrengsyklister vil det i praksis si alle grusveier og stier som vi bruker for å komme til det normale stinettet.
Det finnes dessverre ikke noe felles register, som beskriver hvor det til enhver tid er elgjakt på Kvaløya, eller når man har felt alle dyr og er ferdig. Men områdene er store, og det er slettes ikke sikkert at jakta pågår akkurat der du har lyst til å sykle.
Med litt innsats får du tak på lokale kontaktpersoner.

I Straumsbukta kan du ringe Bjørnar Malm (959 95 103) eller Jørn Jørgensen (908 59 217).

mandag 28. juli 2014

Kjærestetur

Takk, takk, takk - tusen ganger. Minst. Til superbesteforeldre som har gjort det til tradisjon å ta ungene til sommercamp på hytta si et par uker hver sommer.


Det er virkelig en gave å ha friske besteforeldre som elsker å ha ungene - og unger som er strålende fornøyd med bestemor- og bestefar-regler i et par uker.

Til årets kjærestetur pakket vil bilen stappfull. For padling og klatring på Senja, og sykling på Målsnes og Fugltinden i Malangen. Og teltliv i fjæra.
Og når den nordnorske sommeren i tillegg byr seg frem fra sin aller beste side, blir en ultraaktiv helg bare ren energi på tanken.

















søndag 20. juli 2014

Evig vennskap

I løpet av tre sommeruker har Anna og Anna knyttet uslitelige bånd.


Anna husky på 11 uker - og vår egen Anna på 11 år.
I dag måtte de si på gjensyn: Anna husky skal hjem til Tromsø Villmarksenter igjen. Bortskjemt på kos, lek og oppmerksomhet.

"Ta alltid hvert øyeblikk og gjør det til ditt mest perfekte". Sa min favorittbjørn til Nasse Nøff.
Sånn har sommeren vært for Anna og Anna: de har gjort hvert øyeblikk til sitt. Uatskillelig.

Anna husky fikk være med oss på ferie etter en røff start på livet. Det var mye som ikke spilte på lag: hverken helsa eller de elleville og råsterke brødrene hennes. Anna var den som trakk seg unna i valpegården, da turistene ville kose eller brødrene ville rase.

Liten dame proppfull av selvtillit

I løpet av en kort sommer har hun fått orden på det meste: magen spiller på lag og hun er proppfull av selvtillit. Anna blir garantert den neste lederhunden der ute, på Villmarksenteret. Tøffere, smartere og mer balansert hund har jeg knapt møtt.
Veldig mye takket være vennskapet mellom Anna og Anna: Gjennom det har tryggheten vokst og selvbildet eksplodert.
Men det er en gjensidighet i det. En hund gir deg tilbake mange ganger av det vennskapet du gir den.
Den maser aldri på at du må spise opp maten, den klager ikke når du raser og er høylydt - den ber deg aldri rydde lekene og jager deg heller ikke til sengs.
Den vil bare leke. Og kose.
Være din aller beste venn.
Gjorde du noe ufarlig dumt, er det glemt umiddelbart om du gir en kos.
Det er aldri kjeft å få. Bare takknemlighet for at du er du: din hunds beste venn.
Det styrker både selvbildet og bevisstheten til også ei på 11.

Når et slikt vennskap bindes på så kort tid, er det naturligvis vanskelig å skilles. Det fine da, er å vite at Anna når som helst får komme på besøk til Anna.
Og også bli over.
Den muligheten vil de begge benytte seg mye av.

 Også tålmodige White er på sommerferie hos oss fra Tromsø Villmarksenter: hun blir vår turvenn også de neste ukene.

 Det ble mange fjellturer - og bekker å kjøle seg i.

 ...og selvsagt Eidepølsa til alle

 Belønning for å gå hele fjellturen opp alene.

...og mest av alt bare smellvakker.



fredag 20. juni 2014

Perfekt for fuktige dager

For en sykkeljunkie er været om dagen trøstesløst. Når det blir så fuktig som nå, gjelder det å ha is i magen. Kjøre forsiktig, og ligge unna de mest sårbare områdene. Tromsøya er er bra alternativ på slike dager.


Sjekk bare 40 kjappe sekunder fra ettermidagens stimoro på Tromsøya.
Snur film ved å trykke her.

Fra Straumsbukta er oppfordringen fra lokalbefolkningen ikke til å ta feil av: La sesongen stå på vent til det tørker opp. Det bør være lett å følge en så klar oppfordring. Ingen av oss er tjent med å komme på kant med lokale grunneiere; vi har alt å tjene på å spille på parti med dem - og vi må alle lett innrømme at når vi blir mange på stien, blir sporene fort stygge. Og gjørmehullene dype. Da er skaden fort uopprettelig.
Vurder derfor gjerne noe annet, om Grønlibruna står på timeplanen denne helga.

Det samme gjelder store deler av fastlandet.


På slike dager er Tromsøya et godt alternativ. Den er virkelig et eldorado for en som er sulteforet på stilek. På Tromsøya finnes stier i alle varianter: små, store, teknisk krevende, bratte, slake. Det er lett å finne noe for enhver smak.
Også her bør vi ligge unna de mest slitte og utsatte stiene når regnet bøtter ned som nå. Likevel er det så mye å ta av, at det er lett å finne noe for enhver smak.


onsdag 18. juni 2014

Summer moves on

Ikke tør snø på Kattfjordeidet lenger, men den lokale sommeren fortsetter å holde skyhøyt nivå. I år blir det sesong på Kvaløya også i juli - garantert.

Så happy blir man når man må bo i Oslo til daglig, 
men får komme hjem til lykkeland

I dag var turfølget ekstra bra. På fleip spurte jeg min eldste datter Margrethe - hjemme på snarvisitt - rett før avgang om hun ville slenge seg med. Det gjorde hun tvert. Det er sagt før: Det er lykke på øverste hylle å ha aktive unger. 
Turer som dette: en helt uventet topptur sammen på ski i bakgården 18. juni, er en opplevelse som for oss begge går inn som hovedkapittel i den store minneboka.

Årets beste turfølge

Stilikonet Terje setter standarden

...mens Margrethe hadde årets første tur med fast hæl ;)

Crux med bra vannføring i siste renna

Trond finner perfekt utgang