søndag 24. mai 2015

Mini-enduro på Håkøya

Endelig begynner stiene å dukke frem. Mange steder er det overraskende bra - som på Håkøya.

Hovednettet. Syklet ikke inn stien nordøstover fra hytta nesten øverst i første bakken: den er tydelig, men mye gjørme fortsatt.

Etter å ha lekt meg på Nattmålsfjellet, Brensholmen og Hillesøy den siste tida, sommeråpnet jeg på Håkøya i dag. Det ble drøye to timer med moro, på kryss og tvers. Håkøya byr ikke på de veldig lange kjøringene, men til gjengjeld stor variasjon. Og stedvis fine, tekniske utfordringer.
Du må mye opp og ned, så bonusen er at det også blir ei solid fysisk økt.

Trykk her, så får du en 40 sekunders filmsnutt fra dagens moro.

Dårlige bilder, men de er skjermdump fra GoPro-videoen.

Den lengste nedfarten er fra sørtoppen: Den med en mast på, og derfra i nordøstlig retning helt ned til hovedveien. Stor variasjon, fra fin flyt, parti med stor fart, krappe svinger og noe egentlig ubetydelig krattskog et parti etter midten. Den andre med noe lengde, ender der man normalt sykler inn: i 90-graderssvingen et par hundre meter fra brua. Her kan du virkelig fleske til med fart fra toppen om du vil og tør.

Ellers er det småstier og små crux spredt her og der. Og mange morsomme fartsstrekk for å finpusse teknikk på. Et par av de virkelig morsomme starter litt nedfor toppen der masta står, og kaster seg i retning ut på jordet over byggefeltet. PS! Sjekk disse på forhånd: Det kan komme opp strømgjerder, som du ikke vil treffe.

Trykk her for stravaspor fra dagens økt:

Vær obs på et par forhold:
Håkøya er et mye brukt turområde, også for småbarnsfamilier. Særlig gjelder dette hovedstien opp, som jo også er den som inviterer til virkelig stor fart hjem. Vis stivett.
Stinettet brukes også av ridende: Hold derfor et våkent øye langt frem. Det er en del gjørme på noen områder, særlig tidlig i sesongen. Myrpartiene der hovedstien opp flater ut, er verst: de er rimelig greit kloppet. Også her er det god grunn til å vise stivett, og leie sykkelen forbi gjørmehullene. Det er uansett ikke i disse områdene du vil finne leken mest spennende.
Det er også en brukbart stor elgstamme på Håkøya: Jeg har aldri vært plaget av elgen, men et par ganger har de obstruert stien. Da er det bare å snu.

Her er et par tidligere filmer fra Håkøya:
November 2014
Oktober 2014
Det er også mulig å sykle hele Håkøya rundt (PS! krever skikkelig vask av sykkel etterpå - innvendig og utvendig)


lørdag 2. mai 2015

En rå utfordring

Grete og Sigve (8) har satt seg et hårete mål: De skal sammen gjennomføre lokale havbad minst en gang i alle årets måneder.

Mor og sønn: Badeglede gir felles mål.

I vår familie er vi opptatt av å inspirere ungene til aktiv og variert uteglede. Samtidig synes vi at de skal bruke utegleden til å prøve ut, og flytte, sine egne grenser. Ingen arena egner seg bedre enn naturen - den nordnorske er i særklasse, med alle sine variasjoner: Vi har ikke fire årstider her oppe - vi har minst ti. Det gir fantastiske muligheter.

Et felles mål om lokale havbad i alle årets måneder gir en sånn mulighet til å flytte grenser. Og det spleiser to fra før tette bånd enda mer solid.

 Det begynte midt i heftigste mørketida

...og fortsatte i snøbyger og kuling i februar

Grete og Sigve deler utegleden, og benytter enhver anledning. Det samme må sies om badegleden. Grete har vært "isbaderen" i familien - Sigve har aldri takket nei til en utfordring: Han er konkurransehodet, men som også kunne vært fisk.
Sånn blir de en bra match. Det er hans regel, at ingen bad er godkjent dersom ikke skuldrene har vært under.

Den opprinnelige planen var et januarbad; noe de fant på nyttårsaften. En gang i det mørkeste blålyset - midt i januar på vei til ei snødekt, hvit, lokal strand på Håkøya - oppstod imidlertid målet om noe større.

 Kvaløya er et bra badekar, men mars-badet ble gjort på smellvakre Senja

April er foreløpig høydepunkt: 5 lune grader, gitt!

Det er Sigve sitt krav at ingen bad er godkjent før skuldrene er under - det er Grete sitt krav om at det ikke er lov å ha hodet under vann før juni.

Nå er de fem første månedene unnagjort. En transportetappe gjennom lekker, nordnorsk sommerbading er neste. Før en krevende høstspurt.
Men at de kommer i mål: Garantert!

1. mai på Brensholmen vitner om at sommeren er på vei: 
Kveldsbadet ble viet god tid.

søndag 8. mars 2015

Fett nok

Når fjellføret svikter, er det fett nok med en tur i fjæra.


I dag stod både vinden og sluddet solid inn fra sør. Det er lite med fjellet som frister på slike dager.
Heldigvis er lekekassen bra oppdatert og lekegrinda stor. Feite gummihjul duger for de fleste dager, og Håkøyfjæra er i ferd med å bli en vinterfavoritt. Her er det både herlige naturopplevelser, tett på elementene, det er teknisk utfordrende - men ikke mer knotete enn at det også blir en bra treningstur ut av det.
I dag var det i overkant friskt midt på dagen; sluddet plastret det meste - også ansiktet, derfor ble det ikke hele veien rundt. I grunn, var det vel egentlig best surfeføre.

En litt bredere beskrivelse av turen rundt Håkøya finner du her.

 Hvite strender

Fett er best

Teknisk moro

15 sekunder film fra strandpromenaden ved å trykke her



lørdag 20. desember 2014

Ut på årets mørkeste dag

I morgen er årets mørkeste dag. På slike dager er det all grunn til å være ute, og glede seg over lyset.


Fra høyden er mørketiden ekstra digg: Vi dro til Den Sovende Soldat i dag. Men årets mørkeste dager nytes like godt i lavlandet.

Lyset mot sørhimmelen er ganske enkelt helt rått om dagen, i alle varianter over grunnfargene. Værmeldingen forteller om en perfekt søndag, med klarvær og kulde: Kulden setter en ekstra spiss på opplevelsen og den flerfargede blå timen.

Du trenger ikke kjempe deg til toppen av et fjell for å glede deg over fargeshowet som mørketiden byr på. En tur langs strandlinja, mot sør eller øst, vil gi deg et heftig lysshow. En søndagstur i sentrum, kanskje med et besøk innom pepperkakebyen på biblioteket, er også anbefale på slike dager.

Nordlyset er som regel nært på disse, årets mørkeste dager. For ungene er det uforglemmelige minner. Vi lekte oss mot nordlyshimmelen på Kvaløya i går, og var hjemme i god tid før leggetid.

Fjæra, mot sørhimmelen, er et veldig fint turalternativ for å få med seg alt lyset.

...eller lage seg en perfekt søndag i sentrum.

Samtidig som at disse dagene er smellvakre, er det digg å tenke på at det går mot lysere tider. Lengre dager gir igjen flere muligheter ute. Det er bare drøye tre uker til vi igjen får se sola over horisont.

Det er lov å håpe på at med lyset, kommer også påfyll og bedre skiføre.

Mørketiden gir intense skiopplevelser, men vi håper på påfyll før sola kommer.

lørdag 13. desember 2014

Storsteinnestind i toppform

Vi har mange fantastiske skidager igjen - noen vi likevel stå igjen som ekstra magisk når året telles opp. Som dagen i dag. Storsteinnestind var i toppform.

Om du klikker på bildene, får du dem større .

Takk for turfølget Petter, Jørn og Thorleif. Og takk for at vi ikke valgte hovedtrafikkåra, opp til Skittentind.
Mørketidslyset i krystallklar Kvaløya-kulde, gjorde innrammingen bort i mot ubeskrivelig. Heller ikke et bilde klarer å yte den virkelige opplevelsen rettferdighet.

Urørt

Thorleif slenger seg ut i perfekte omgivelser

Jørn setter fryktløs storsving ned hovedflanken

Petter finner urørt spor hjem

Thorleif tar seg et bad

Storsteinnestinden fra gryta i vest, er en inngang der man bør gjøre gode vurderinger. Her er flere mulige farer, men samtidig et fantastisk alpint område når forholdene er gode. Vi brukte mye tid på å sjekke forholdene, og hadde gode diskusjoner. Fire profiler og summen av andre vurderinger konkluderte med at det var solide forhold.
Den som går etter oss, får gjøre sine egne, dagsaktuelle vurderinger.
Selv om det var overraskende mye snø, er det fortsatt ikke mer enn at det lurer skjær under overflata. Stein er nok fortsatt den største faren på Kvaløya, akkurat nå.

Like magisk som lyset, var hjemveien. Perfekt og urørt kjøresnø fra topp til tå. Årets beste svinger, til nå.


 Hjemturen tar ekstra lang tid når dagene er som i dag





søndag 30. november 2014

Drømmenes øy

...og vi kvitterer igjen ut Kvaløya som det perfekte sted å bo for den som ikke liker å sitte inne.


I går plasket vi mellom hvaler i ytterenden av Kaldfjorden. En storslått naturopplevelse, som helt klart går inn som en av de største.


I dag fant Per Hasvold og meg frem tjukkas-syklene, og la ut på runde rundt Håkøya. I mens vi venter på skiføret, er det perfekte sykkelforhold i ei frosen fjære. Mørketidslyset gir slike turer en ekstra dimensjon.

Perfekt sykkelføre - perfekt lys: Per kjemper for å holde motivasjonen oppe.

 Teknisk moro på havisen.

Kappsykling mot Stormgjengen.

...kjedekluss




søndag 16. november 2014

Tjukkastur i Håkøy-fjæra

Jada-jada: Å sykle rundt Håkøya på vinterføre er nok for spesielt interesserte. Men det var veldig mye bedre enn på sommerføre.


Via GoProen, kan du være med på turen i løpet av to og et halvt minutt. Snur film ved å trykke her.

Vel, egentlig er dette en tur å anbefale. Fatbike på lav fjære og vinterføre, var ganske enkelt digg. Rammet inn med årets siste solstråler, ble det en tur for den store minneboka. På turen var det dessuten selskap fra både kanin, orfugl, rype, elg og sel. I tillegg til et stort antall sjøfugl. Oteren og reven så jeg bare spor av.

Du sitter på sykkelen så godt som hele tiden. Håkøya er sånn skrudd sammen at det er lite humpetitten, og mye gress-slette i partiene over flomålet. Må du ned i fjæra, er det lite stein å sloss med.
Den største fella er gammelt skrot: jernskrap, gamle paller og plank med spiker som står rett ut kan stjele lufta i dekkene fra deg, om du ikke følger med.




lørdag 8. november 2014

På tjukke hjul i maleskrinet

Mørketid? Tull, det er jo nå alt det fine lyset kommer.


I dag var det som å velte seg i et maleskrin.
Vi brukte morgentimene til å møte kvalen som leker seg i fjordene i bakgården, og fikk i det intense blålyset nærkontakt med en gigantisk knøl som svømte bare 10-15 meter unna. Et minne for livet, like stort for far som for ungene.

Fint mørgenmøte med knøl

Å være tidlig ute på dager som dette gir solid bonus: i dag var det ingen tid å kaste bort på å være inne.
Jeg har ikke latt meg friste av at steinura akkurat er dekket til. Så, i mens vi venter på at lekekassen skal få påfyll er tjukkasen et godt alternativ for å komme seg på tur. Frosen bakke og passe mye snø gir drømmeforhold for fatbike. Og Håkøya er perfekt, med sine mange små stier på kryss og tvers - og åpent skogsterreng forøvrig. I dag var det likevel et rått lys som begeistret mest. Først flammet det opp over Malangen i sør - for så å eksplodere i rosa og lilla i nord.
Da er det bra at fotoapparatet også ble med på tur.










mandag 20. oktober 2014

Naturens eget smykkeskrin

Det hadde vært frost - og naturen brukte natten på å lage sitt eget smykkeskrin. Vakrere kan det ikke bli.


Man trenger ikke gå langt for å få sterke naturlopplevelser. Alle disse bildene er tatt ved hyttetrappa.

Døgnet før hadde det vært mildvær. I løpet av natten slo det raskt om til frost. Små vanndråper som ikke hadde rukket å treffe bakken, ble igjen som rene kunstverk på barnålene. Lav høstsol bidro til en fantastisk lyssetting.
Alle disse bildene er tatt med 105 macro. Om du klikker på bildene, får du se dem større - og detaljene klarere.