torsdag 21. juli 2016

Grymt bra på Isälvsleden

En riktig svensk "høydare": Isälvsleden utenfor Umeå gir 60 kilometer kremsykling. Og en fin tur med robåt som bonus.



Sjekk en kort film fra turen ved å trykke her.

To robåter - en på hver side av Östersjöen - ligger klar for deg, slik at du slipper å svømme over. Du må ro over i båt 1, hekte båt 2 på når du er på andre siden, ro med begge tilbake, hekte av båt 2 der du startet, og ro siste tur over igjen. Etter tre kryssinger, er det båt også for dem som kommer etter deg. Det hele tar ca. ti minutter - fantastisk tilrettelegging.

Jeg valgte å starte i den vesle bygda Hällnäs. Da får du med deg hele indrefiléten av turen, og ca. 40 kilometer stiglede.
Jeg hadde med bare GoPro-kamera denne gang; bildekvaliteten er derfor deretter.

Isälvsleden er en vandrerute, som slynger seg gjennom et fantastisk landskap: Villmark skapt av innlandsisen for mange tusen år siden. Terrenget er åpen furuskog, på veldig ren bunn. Du sykler på kremstier i godt bevart naturreservat, mellom og oppå sanddyner og raviner. 
Det er kort og godt smellvakkert!
Les mer om leden ved å trykke her.
Ruten er greit merket, men merkene er noe gamle og du sykler raskt forbi om du ikke er våken i stideler.

Villmark så langt øyet rekker.

 Enormt fine stier hele veien - knapt stein og røtter (jo, jeg hadde glemt hjelmen...)

Hva mer kan man ønske seg...

De siste kilometerne før robåtene sykler du på sandrygger med vann på hver side. Helt spesielt!
(trykker du på bildene, får du veldig mye bedre gjengivelse)

Jeg brukte turen som langtur før årets Offroad Finnmark, og syklet derfor de ca. 2,5 milene etter asfalt tilbake til Hällnäs etter at jeg kom frem til endepunktet i Åmsele. En helt grei avslutning. Men det er mulig å ta både buss og tog, og siden jeg møtte syklister bare i mot meg, virker det som at det er vanligst å starte den veien.
De siste kilometerne, fra grusveien sør for Abbortjern, er stien noe mindre - men helt ok. Jeg hadde valgt den, også om jeg skulle syklet på nytt, men det er tydelig at mange velger å bruke grusveien på vestsiden på dette strekket.

Er du i Umeå og vil vite mer om terrengsykling i området? Jeg fant masse informasjon på denne bloggen, blant annet en fin samleoversikt som viste alternativer. 






torsdag 14. juli 2016

Vilt, vakkert og rått

Det er dette de kaller "villmarkens indrefilét". Om tre uker står vi på startstreken - lagkamerat Magnar Slåtto og meg - i Offroad Finnmark. Et helt rått terrengsykkel-eventyr.


I dag fikk vi presentert den 300 kilometer lange løypa. I år, mere villmark enn noengang før. Sammenlign det med å sykle fra Tromsø til Harstad - i grøfta. Et døgn på setet venter oss. Kanskje halvannen time hvile. Til sammen.
Et døgn på gel, barer, sår i ræva, mygg som jager, punkteringer, muskelkramper - og sikkert en del lidelser som jeg fortsatt ikke kjenner.

Noen hevder galskap - jeg har aldri vært mer motivert. 
For mer enn noe annet blir dette et døgn med eventyr, naturopplevelser, sykkelglede, en kropp som fungerer og utstyr som tar oss dit vi skal. Men aller mest: kameratskap og lagarbeid.
Med oss har vi super-handy-fixer-alt-mann, Pål Moe, som handler, støtte og sikkert også trøst.
Og vi har et helt støtteapparat bak, mer om dem lenger ned.

Landets beste ski- og sykkelbutikk. Ferdig snakka! Tromsø Ski og sykkel, her representert med Pål Kristiansen.
Her er verktøyet til turen; den meget veldreide Trek Fuel EX 9.8.

Vi har et eneste mål for rittet, vi kaller det et sikkerhetsmål: Vi skal være like gode venner når vi kommer til mål, som da vi startet.
De raskeste stresser igjennom på ca. 19 timer. Vi skal ha en fin opplevelse, og sikter oss inn på rundt et døgn. Det blir ikke tid til å fiske eller plukke multer, men det skal bli tid til å nyte turen.

Også forarbeidet gir store opplevelser: Veien er virkelig målet.

...mye godt selskap i treningsarbeidet - også landeveien funker for en som skal sitte et døgn på stien.

Vi er godt forberedt. Treningsgrunnlaget er solid, utstyret det beste, humøret på topp. Vi har fått med samarbeidspartnere som gjør oss sterk. Dere er unik, alle sammen. Tenk å bidra til at to lekne, voksne gutter skal få gjennomføre sin drøm og realisere sitt ego. Uten dere hadde vi sittet fast i sofaen.

Så takk til:
Tromsø Ski og Sykkel: Unik! Hele lekekassen min har signaturen herfra - sommer som vinter. Selvsagt ikke uten grunn. I Finnmark sykler vi på Trek Fuel EX 9.8. Den beste og mest allsidige stisykkel jeg noen gang har hatt - og helt perfekt for dette oppdraget. Kjapp, robust, trygg - og vakker.

Catlike hjelm: Har ikke bare de tøffeste hjelmene, men også de som sitter mest behagelig på hodet. Catlike har alltid vært min favoritt - et slikt vennskap gjør turen over Finnmarksvidda trygg. Og vi vet - av erfaring - at den fungerer også når stoppen blir mer brå enn man ønsker.

Eide Handel: Uten mat og drikke duger selv ikke to herrer. Kjøpmannen i Eidkjosen har et landhandleri som moser alle. Byens beste ferskvaredisk, og lager egne signatur-retter som vekker begeistring. Eide Handel holder oss mette og sikrer energien. God mat gir også godt humør!

Easymeeting setter oss i kontakt. Med mange. Prøv deres unike løsning for videokonferanse, og du vil bli akkurat like begeistret som oss.

Scandic Hotell Alta som sørger for at komforten er helt på topp, både døgnet før vi starter og døgnet etter vidda. Man skal aldri undervurdere god omsorg.

JM Hansen: En bauta i nord. Hva er vel ikke mer naturlig enn at det er de som viser oss vei. Med hver vår Garmin Edge 1000 på styret kan vi ikke ta feil: Superpresis GPS og ekstremt letthåndtert.

Fagtrykk Idé: Med hovedbase i Alta vet de akkurat hva vi skal kjempe oss igjennom. De vet også hva som skal til for et bra resultat: God planlegging og solid gjennomføring.

Solid utvikling vet alt om hva som skal til for at et lag skal fungere. Gjennomføringen er avgjørende - men forarbeidet krever mest.

Våre to viktigste samarbeidspartnere er likevel disse:

Grete og Lena

Her kan du lese mer om Offroad Finnmark.
Følg oss også på Facebook, der vi vil oppdatere både før, underveis - og mest interessant for noen: Selvsagt noen historier også etterpå.

søndag 24. april 2016

Lykkelig liten på Senja

Det er lett å fortape seg i Senja - og tett på mektige kulisser blir man lykkelig liten.

Grete setter standarden ned en silkemyk bowl.

Miksen rett opp fra bilen, bombesikre snøforhold, så godt som urørt bratthet i alle grader  - og kulisser som slår deg i bakken er en uslåelig kombo. Senja bød seg også denne helga frem fra sitt aller vakreste. Perfekt for en kjærestetur.

Bitteliten (ser du skiløperen?) #senjamagi
(trykk på et av bildene, og du får alle i en karusell i veldig mye bedre kvalitet)

Fett på toppene

Opp og si god-morgen-Norge

Smellvakkert hele veien

Grete setter ei digg linje

Summit2sea







mandag 18. april 2016

#senjamagi

Senja er ikke bare verdens vakreste øy; på sitt aller beste byr hun også på skiopplevelser i verdensklasse. Perfekt for vår guttetur. Vi gjorde Stormoa og Store Hesten.

Trangt om plassen på Stormoa

Senja er en kombinasjon av alt man ønsker seg: Fantastiske fjell, ski in - ski out med null anmarsj: kjøreopplevelsen starter på toppen og slutter når du treffer bilhjulet. Spektakulære kulisser gjør øyet vått hele veien. Og nesten best av alt: Senja har beholdt sin magi - fortsatt ligger den litt for langt unna allfartsvei til at fjellene blir nedkjørt. Vi var, uten grytidlig start, først opp begge dager.
Når man på toppen av alt får bombesikker snø og strøkne kjøreforhold, kan lykken knapt toppes.

Lørdag hadde vi pekt oss ut Stormoa, Senjas nest høyeste fjell på 973 moh. Fjellet er greit om sommeren, men kan by på utfordringer i vintersesongen. Den har lenge vært en personlig, våt drøm; både ryggen opp, den skarpe toppen og ikke minst den store 35 grader-pluss-flanken på baksiden.
(teksten fortsetter under bildene)

Om du liker å bare se bilder, klikk på et - og du får en bildekarusell med bilder som dessuten er i betydelig høyere kvalitet.

Trond støter mot toppen

Fortropp fra Straumsbukta: Thorleif og Trond setter Kvaløya-sporet

Ski av også sekk før de siste meterne

Lunsjhylle i verdensklasse

Godt selskap på toppen: ørna luktet at sekken var lastet med Eidepølsa, og siklet lenge på 10-15 meters avstand.



Prima skikjøring i jevn bakke: Si (nesten) hva du vil om dem, men teliser er bra fotomotiver

Stormoa og Litjemoa - og gjengen

Fin rygg

Bonusen for å kjøre ned den vanvittig fine flanken på baksiden av Stormoa, til Nedre Hestvannet, er drøyt 500 meter med skinning opp igjen - og til slutt urørt tørrsnø i perfekt vinkel med startpunkt Krokelvtinden.

Fredagens kongekrabber ble av av kokken Trond toppet med indrefilet lørdag. Guttetur i rute.

Søndag var vi ladet for tur til Store Hesten. Skifjell fra topp til fjære - 870 høydemeter nesten sammenhengende kjøring. Et fjell der man kan velge helt trygg rute hele veien opp og ned - men også en rekke varianter fra bratt til halsbrekkende bratt.
Og fra den ikke alt for romslige toppen har man noe av den fineste utsikten det er mulig å tenke seg. 
Med vindstille lå derfor alt til rette for lang lunsj og nygrilla Eidepølsa. For gutter på tur gjør slike enkle opplevelser lykken fullendt. Valget hjem gikk via et par av de brattere flankene mot vest: et godt valg. Her var snøen tørr og urørt.

Utsikten er spektakulær fra du trår ut av bilen ved Svarthola

Små dotter av skyer gjorde maleriet og kulissene bare enda mer spektakulær

#senjamagi dag 2: bedre utsikt får man knapt.

Eidepølsa hører med til alle store anledninger

Små skiløpere, langt der nede

Trond drar ut fra toppen

...og tester solskredsnøen

En perfekt guttetur har også en slutt

...men gulldassen var stengt










tirsdag 29. desember 2015

Ekte helårsbadere

Det startet med et januar-bad som skulle være en engangsgreie, men ble årets heftigste moro. I dag ble Grete og Sigve (9) ekte helsårsbadere, da de gjorde sin 12. måned på rad med havbad.

Årets siste bad ble gjort til en himmel i brann, i minus sju grader ved Håkøybrua.

Minst én gang hver måned i 2015 har de kastet seg i havet.
Å være helsårbader i Nord-Norge er ikke for pyser. Vannet holder i vintermånedene beskjedne 4-6 grader. Og hvite strender inviterer ikke alltid til den store kosen. Men tro ikke at det er vannet som kjøler mest; ofte har det vært mange ganger så surt å komme på land. Og årets aller kaldeste bad: På Senja i juni. Bare unntaksvis byr den nordnorske sommeren på badetemperaturer som passerer 12-14 grader.

Mission completed

Det har vært noen få, enkle regler: Ingen bad godkjennes uten at skuldrene er under vann, og bare i sommermånedene mai-september får man ha hodet under vann. Sikkerhetsmaginen har vært stor; langt unna marabakke og brådypt. På land har det alltid ventet varm drikke og mengder med klær å balle seg inn i.
Det hevdes at isbading holder en frisk. Grete og Sigve har i alle fall ikke vært mer sjuk dette året, og ingen av badene har gitt så mye som en sår hals. Det hevdes også at hjernen utløser signalstoffer under isbading som gir lykkefølelse.  Som vitne velger jeg å tro på det.
Og om det var verdt det? I følge både 9-åringen og Grete er det ingen tvil: Et rungende ja! Å sette seg noen mål litt utenom det vanlige, men som også er innenfor, gir enorm gevinst når de fullføres. Man må stålsette seg, vise viljestyrke og ta kontroll. Det gir dessuten enorm mestringsfølelse og minner for livet.
Ekstremt tette bånd mellom mor og sønn har også blitt enda sterkere.

Det begynte på en skikkelig blå dag, 3. januar, på Håkøya.

...fortsatte i sur nordvestkuling i Blåmannsvika i februar

Mars var iskald på Senja - det var badinga også...

April i Skulsfjord, og håp om varmere strender

Telttur og kveldsbad 1. mai på Brensholmen

Juni på yttersida av Senja - i følge helsårbaderne årets kaldeste i vannet

Knapt noe slår nordnorsk sommer. På slaget midnatt 10. juli på "Lille Hawaii" mot Tromvika

I august var det blitt såpass levelig i vannet, at også fotografen ble med under.

Grøtfjord er et bade-eldorado - også i september

I oktober jaktet vi nordlyset; i Ersfjorden eksploderte det. Foto: Bjørnar G. Hansen.

November, og tilbake på Håkøya i den blå timen.