mandag 21. april 2014

test - feilsøking på bildesiden

Blogger kødder med bildene mine for tiden, særlig hvitt - driver feilsøking, derfor dette kaoset av bilder...


























fredag 28. mars 2014

Hemmeligfjellet

Noen turmål skal man verne litt om - dette er et slik.

Tor Edgar, Trond, Monica og Hege mot toppegga

Det er god grunn til å dele fine turopplevelser og nære turmål. Det får flere ut på tur, og viser frem de unike mulighetene vi har rett bortenfor hjemmene våre.
Men det finnes fortsatt noen perler i nærområdet på Kvaløya, som ikke er oppdaget av massene. Dette er et av disse. Og siden trafikken i nabo-området er tett, forblir den vårt hemmeligfjell.

Føret her i dag var prima - det er ofte det. Med plussgrader i lufta og kornet vårsnø ble det skikkelig mai-følelse på ettermiddagens moro. Og når alt toppes med superdupert slusjføre hjem, er inngangen på helga perfekt - selv med skinnflatt lys.


Monica og Stella - med Trond og Tor Edgar på slep


Skal - skal ikke...

Skal






mandag 17. mars 2014

Skredet på Lille Blå

Jeg var i ettermiddag en snartur oppe for å kikke på skredet som gikk under Lille Blåmann på søndag.

Dette bildet har jeg lånt fra Geir Jensen, som var oppe i formiddag. Skiløpere har valgt smart og konservativ linje. Bildene videre er preget av at jeg gikk da mørket begynte å dominere - med et pocketkamera...

Solid bruddkant - her har det gått fort.

…lengden på skredet indikerer store snømasser og god fart

Det er skiløperspor ned den vanlige sjakta, ganske tett inn til skredet. Jeg så ikke skispor over eller inn i skredet. Det er spor fra anslagsvis 10-15 skiløpere i området.

Forholdene slik de er om dagen, gjør at hver tur i høyden blir en liten eksamen for oss.

Skredet på Lille Blå har gått på et kjent skredsted: Senest i fjor gikk et tilsvarende skred her. Det var vanskelig å anslå både bredde og lengde på skredet, og høyde på bruddkanten i halvmørket, men vi snakker om ca. 100 meter bredt, ca. 250 meter langt og godt over 1 meter bruddkant der den er høyest. Bruddkanten starter 15-20 meter fra normal skinedkjøring. Det er ikke uvanlig å kjøre på ski akkurat der skredet er gått.

Som man ser av bildene, er hele fjellsiden rensket og skredet har hatt god fart ut over flaten. Her var det - slik skred av dette omfanget er - enorme blokker.


Fjellsiden er øst-sørøst vendt, om lag 35 grader bratt, kanskje 40+ noen meter i bratteste utgang av konveksen. Denne siden samler mye snø fra flere retninger: også i år har man sett en tydelig opplagring her. Den som er her om sommeren, vet at fjellet gir en god glidflate.
Den korte fjellsiden ender brått i en flate med en liten ryggformasjon i øst, og er i så måte en solid skredfelle.

Tydelig vindpåvirket i øverste flanken - men kaldt, friskt og lettkjørt pudder

…og nydelig på toppen






søndag 16. mars 2014

Eksamensdag

I går var det snorkelføre i ordets rette betydning - i dag er det eksamensdag.

Badeglede i går. 

Sol fra blå himmel. Vindstille. Helg. En perfekt dag å våkne til. Avtalen med turfølget, klokken 0930, virker alt for langt unna. Det er dagen for å gjøre et stort uttak fra toppturkontoen.
Vil ut - vil ut nå. Etter uker uten nysnø, mest vått og is - er suget enormt.
Dette er er sikkert: I fjellet ligger tonnevis med ferskt pudder. I lesider og renneformasjoner mer enn ellers.

Derfor er dette også dagen som stiller særlig store krav til oss. Fordi vi har gått lengselsfult på vent i uker - fordi skredfaren fortsatt er rimelig stor og til dels uforutsigbar. Det er ingen opplagte lesider, det er flere svake lag. Det er mye vindtransportert snø.
Det er kort og godt ikke dagen for å la nysnøen og suget lede deg til å gjøre mangelfulle vurderinger.
Å lese varsom.no sitt varsel, er en god start på turdagen. Å velge rett turfølge, det samme.

Samtidig kan du ferdes helt trygt i det absolutt meste av fjellet, også i dag. Dette er virkelig dagen for å komme seg ut og opp, og nyte alt det beste vi har i Tromsø. Det er ikke lite. Fjellene venter på deg - og meg. 
God tur.





søndag 9. mars 2014

I kamp med Jorun

De fleste turene her er solskinnshistorier. I dag tok vi opp kampen mot Jorun.

…det ble ikke satt av mye tid til solbærtoddy og vaffel på toppen i dag

Vi startet i tåke så tett, at vi nesten ikke så skituppen. Heldigvis for Thorleif og meg, har Terje innebygd kompass i skallen. Og midtveis dro Jorun til med en skikkelig utblåsning, sendte tåka rett til havs - men pisket oss til gjengjeld ganske hardt resten av turen. Det er heldigvis sjelden man går med goggles på opp.
Det lar seg likevel diskutere om Jorun er ei trollkjærring eller ikke. Vel, for oss som begynner å bli lei av betongskare og blåis, har hun i alle fall gitt etterlengtet påfyll. Kjøresnøen i dag var både tørr og fin over skoggrensa, bare man kom seg litt i le. Et skinnflatt lys utfordret balansenerven, men vi er enkle sjeler, og gledet oss over snøsprut og fine spor i flankene.

mandag 3. mars 2014

Perfekt på Kistefjell

For en perfekt drømmedag det ble i fjellet. Når skiføret gir begrenset glede, er fatbiken blitt en herlig turkompis.


Lørdagens tur til Kistefjell over Finnsnes, ble min suverent fineste vinteropplevelse på to hjul. Silkeføre og påskestemning. En dag som skapt for både å kruse rundt om kring, og for fartsfylt lek på tjukke hjul hjem. Forholdene mellom 500 og 700 moh var ganske enkelt perfekt.

Sjekk bare denne filmen: Fatbiking Kistefjell 

(Klikker du på HD på filmen, får du best kvalitet)




Opp til den åpne varmebua på ca. 600 høydemeter, var det godt tråkket med beltekjøretøy og skutere. Jeg satt derfor på setet hele veien hit, selv om det kostet h.s mye melkesyre i lange strekk. Bua er forresten et perfekt sted for å nyte både matpakke, solbærtoddy og utsikt - og samle nye krefter til toppstøtet. 
.
Det virker som at hovedtrafikken opp fjellet stopper ved varmebua, for her sluttet også tråkket som jeg hadde sittet så godt i. Videre var det et løst skuterspor, og fra Kistekråa cirka 100 høydemeter lenger opp, var det skiføre til godt oppå leggen opp siste kneika. Jeg droppet derfor å bære sykkelen opp - fordi jeg hadde måtte bært den også ned.
Når drømmeføret var her nede, ble det overhodet ikke noe offer at toppen ikke ble nådd denne gang. Tvert om ble det enda mer tid til å leke akkurat der dagen var skapt for det.




Søndag la jeg turen til Kaperdalen: høyden på Senja blir aldri galt. Heller ikke på tjukke gummihjul.


...mens mandagen ble brukt til riverdance på Vangsvikfjellet: småglatt, men sykt artig å leke seg langs elveisen.





                               












søndag 23. februar 2014

Vi fant, vi fant

Det er nå den kommer, den aller fineste vintertida. Da er det herlig å ha unger som maser om topptur.


Ingenting slår å sette førte signatur på en sånn dag



I dag fant vi både nysnø, vindstille og deilig varme fra sola. Finnlandsfjellet bød seg frem fra sitt aller beste: snakk om bra bakgård.

Klikk her, og du kan se en liten film fra dagens moro

Vi har klipt til gamle skifeller, som vi taper fast under ungene langrennsski. Så bærer vi voksne slalåmski og -sko opp. Sånn blir turen lett opp for dem - og tilsvarende digg hjem.
Mens vi voksne får akkurat passe ekstra med styrketrening.

Vinter, som sommer: Anna tar alltid føringen opp

Å ta med ungene på en slik topptur er virkelig å anbefale. Det finnes mange, gode alternativer i nærområdet: kanskje aller fremst Finnlandsfjellet, Rødtinden og Tverrfjellet. Våre er 7 og 10, og ba om en ekstra runde da vi kom ned. Dette var deres femte topptur i vinter.

I dag la vi turen opp litt til høyre (nord) for normalruta. Slik unngår man de skarpeste stigningene like ved skoggrensa. Og man får grei kryssing oppover. Bitte litt lenger - men en finere tur for små foter. Finnlandsfjellet er dessuten et veldig mye mer spennende fjell hjem, enn den langt mer besøkte naboen, Rødtinden.
Og, PS! Det gamle knepet om noe godt både å bite i og drikke, fungerer fortsatt. Også når motivasjonen er på topp hos ungene. Når været tillater det, som i dag, tok vi oss veldig god tid til særlig den pausen. Og, PS2: Tørt tøy i sekken duger også: et raskt klesskift på toppen, til helt innerst, gjør underverker - sammen med en lett dunjakke og tørre votter.


Å nå toppen gir alltid god stemning



Friskt pudder - frisk satsing


Prioriter godsaker i sekken - det gir avkastning

Jeg er skarp tilhenger av at ungene skal tilbringe mer tid på ski, enn foran iPaden. Det avgjørende, er da at vi er villig til å investere i denne tiden - utetiden.
Et av mine "mål" har også vært at mine unger skal bli rimelig godt kjent på ortopeden.
Og gir du unger utfordringer, så tar de gjerne frydefullt i mot. Samtidig som du selv også får gjøre det du liker aller best, og invitert dem inn i en verden det ikke er helt lett å oppdage på egenhånd.












mandag 17. februar 2014

Verdt bæringa

Det er fortsatt bedre forhold for brede dekk enn brede planker i Kvaløya-fjellene.

Iiiiihaaaa!

Etter to uker som fatbiker, må jeg innrømme å ha hatt fullklaff: forholdene har vært eventyrlige. Nå er de klart best over skoggrensa. På Lille Blåmann satt jeg på sykkelen overraskende mye opp.

Da jeg rettet forhjulet ned, var det bare å slippe på: et pent lag med iskrystaller oppå akkurat passe hardt underlag er så nær perfekt som det kan bli. Det var verdt hver eneste meter med bæring.
Lekegrinda har virkelig fått en ny dimensjon.

Regn med litt bæring om du vil til fjells med tohjulingen - det er verdt det


lørdag 8. februar 2014

Lunt i høyden

Det er snadder å finne ferdig oppvarmet husrom når man er og leker seg i Kvaløya-høyden.



Kvitfjellet Skilag er typisk for det beste i floraen av idretts- og bygdelag rundt Tromsø. Idrettslaget innerst i Sørfjorden trekker ikke bare en lang og flott skiløype med egen tråkkemaskin; midt i runden har de sin egen hytte stående på Sandhaugen. Et herlig krypinn - åpen for alle. Dessuten perfekt plassert for sola.
Alt bygd og vedlikeholdt av bygdefolkets dugnadsånd.


Dette er en skjult vinterperle, som fortjener besøk fra mange flere enn bygdefolket. Fra parkeringen ved Kattfjord skole brukte jeg en knapp time på sykkel opp i dag. Litt på kryss og tvers, i og ved siden av den flotte skiløypa. En rolig skitur tar vel omtrent samme tid.

Det blåste småfriskt i høyden i dag. Ei hytte som var ferdig oppvarmet av to gjester før meg, passet derfor fint. Bedre sted å nyte matpakka skal du lete etter.
For en nyfrelst fatbiker var det perfekte lekeforhold: jevnt hardt over det hele, gjorde at det var mulig å sitte på sykkelen hele veien opp - og gasse skikkelig på hjem.

Vil du lese mer om Kvitfjellet skilag og hytta deres, kan du klikke her. skisporet.no og idrettslagets egen facebookside kan du følge med når løypa tråkkes.


Fantastisk lys og ypperlige lekeforhold i høyden